I panikk svømte Martinovic bort fra drapsmannen. Flere av dem hun svømte sammen med ble skutt og drept.
I dag er Emma Martinovic en av de som ikke er nevnt i tiltalebeslutningen mot Anders Behring Breivik.I tillegg til de 69 drepte på Utøya, forsøkte Behring Breivik å drepe en rekke personer, uten å lykkes med dette. Under drapsforsøkene skjøt og skadet han 33 personer.
Burde vært nevnt
— Det er klart hun burde vært nevnt i tiltalebeslutningen, sier bistandsadvokaten hennes, Bjørn Stefanussen til Fædrelandsvennen.
— De som har vært utsatt for et mordforsøk burde vært nevnt. Dette betyr mye for dem det gjelder. Det handler om følelsen av bli tatt ordenlig på alvor, sier Stefanussen.
Han tar til etterretning at statsadvokaten mener det ikke ville vært hensiktsmessige å nevne alle som ble skutt eller skadet på Utøya. Likevel er Stefanussen klar:
— Hvis du hadde blitt skutt etter i Markens gate, ville det blitt regnet som et mordforsøk som er en alvorlig tiltale.
Hvordan ser klienten din på ikke å bli nevnt?
— Jeg har snakket med Emma i dag og hun er sagt at hun ertrist. Hun ble beskutt da hun lå i vannet. I vannet rundt henne ble andre skuttog drept.
- Har forståelse for at det kan oppleves tungt og vanskelig
Statsadvokat Svein Holden beklaget under pressekonferansen at mange ofre for terrorangrepene ikke er nevnt i tiltalen, men sa omfanget ville gjort rettssaken uhåndterlig.
Ifølge Holden måtte tiltalen ha inneholdt et sted mellom 600 – 800 personer dersom alle direkte berørte ofre skulle vært omtalt. Flere overlevende forlot Utøya med blant annet skuddskader og andre fysiske skader. Mange av disse er likevel ikke nevnt i tiltalen.
Vanskelig vurdering
— Når det gjelder utvelgelse av navn så må vi erkjenne at det har vært en vanskelig vurdering. Det er mange personers som er rammet av hendelsen som ikke er navngitt. Vi ser at det kan ha betydning for den enkelte å være nevnt i tiltalen, sa Holden under pressekonferansen.
Statsadvokaten framholdt at tiltalen ville blitt uhåndterlig omfattende dersom samtlige skulle omtales. Han sa at dette er årsaken til at tiltalen begrenser seg kun til enkelte av dem som ikke ble drept.
— Ved en navngivelse av alle som reelt sett stod i fare for å bli drept ville man kommet opp i anslagsvis 600 – 800 personer, sa Holden.
Vanskelig i retten
Holden støttet seg til Riksadvokatens uttalelse som at en faktabeskrivelse med samtlige navn ville gjort tiltalen uegnet som styringsverktøy for domstolen. Riksadvokaten uttaler også at en så omfattende tiltale ville gjort det vanskelig for tiltalte og hans forsvarere å forberede seg til straffesaken.
— Dersom 600 – 800 personer var omtalt i tiltalen ville disse høyst sannsynlig også måtte møte i retten for å avgi forklaring. En sånn prosess ville tatt lang tid for domstolen, noe vi ikke har sett på som ønskelig, sa Holden.
Tungt og vanskelig
Han ønsket likevel å beklage overfor ofre som føler seg forbigått.
— Overfor fornærmede vil jeg si at jeg har forståelse for at det kan oppleves tungt og vanskelig. Men jeg håper at hver enkelt person som var på gjerningsstedene kjenner seg igjen i de generelle omtalene i tiltalen, og håper de kjenner seg inkludert inn i persongruppeomtalene, sa Holden.
Statsadvokaten understreket også at uteblivelse i tiltalen hindrer ikke ofre i å søke voldsoffererstatning.