- Det er min kropp

Se flere tatoveringsbilder ved å bruke pilene over.

KRISTIANSAND: — Har du først begynt å tatovere deg, er det vanskelig å slutte, sier 52-åringen.

For Hagen begynte det en dag i Spania for fire år siden. En drage på en legg ble hans første kroppspynt.

— Jeg hadde hatt lyst til å tatovere meg lenge, men hadde vært litt for bleik. Det var på mange måter befriende å tatovere seg, selv om jeg var 48 år første gang jeg kastet meg utpå, sier Hagen.

Egen herre

— Hva gjør tatoveringene med deg?

— Jeg opplever at jeg er min egen herre. Jeg har gjort noe som jeg har hatt lyst til lenge og blir ikke påvirket av andre.

Venner og kolleger har lurt på hvorfor i all verden han begynte med tatoveringer i så voksen alder. Andre har vært mer direkte og ment at han ødelegger kroppen sin.

— Hva jeg gjør med kroppen er min sak. Det er min kropp. Det er mange som forbinder dette med tatoveringer med ganske røffe typer. Som du ser, jeg er ikke en slik en, sier kristiansanderen.Og han har rett.

Skjorte

Brillene henger over neserota, frisyren er kortklipt og blikket vennlig. Han kunne fort vært rådgiveren din i banken, eller den kommunalt ansatte som tok i mot deg på byggesaksavdelingen.

— Jeg er manager i Aker Solutions. Derfor har jeg også vært nøye med å la tatoveringene stoppe over håndleddet så jeg kan ha skjorte på meg uten at tatoveringene synes, sier Hagen.

Han viser stolt fram høyre armen som er tatovert fra skulder til håndledd.

— Det er en "full sleeve". Det betyr at hele armen er dekket. Jeg planla hele armen før jeg begynte, sier 52-åringen fornøyd.

Ugle

Det summer i rotunden på Festninga. Side om side sitter tattoo-artister og risser inn nye mønstre på armer og ben til forventningsfulle kunder. Alle maskinene minner om lyden av tannlegebor. Lyden av smerte.

— Det er ikke så vondt, ennå, sier Maisen Egelid fra Kristiansand.

Hun ser lett håpefullt bort på tattoo-artist Ingeborg Marie Jakobsen fra Mandal som smiler og svarer at dette ikke blir ille.

— Jeg skal ha ei ugle på venstre skulder. Ugla blir sett på som klok og vis. Jeg synes den er fin, sier Egelid.Hun er 20 år og i ferd med å få sin tredje tatovering på venstrearmen. Fra før av har hun en milkshake og en robot.

— Mange foretrekker en liten cupcake, men jeg ville ha en milkshake. Roboten er identisk med en gave min mor gav til en nevø. Jeg synes den var kjempekul, smiler Egelid.

Her og nå

På sommeren hender det rett som det er at ukjente spør henne om tatoveringene.

— Folk spør på bussen. "Hvorfor har du den tatoveringen?" og slike ting. Det letter jo litt på stemninga.

— Hva tenker du om å skulle bære disse tatoveringene når du blir seksti år?

— Jeg er ikke så flink til å tenke konsekvenser. Jeg er bare 20 år. Hvordan jeg ser ut om førti år til er ikke så viktig for meg nå, sier Egelid.

Prest og sykepleier

Tatto-artisten som er i ferd med å pryde 20-åringen fra Kristiansand har 13 års fartstid i bransjen.

— Jeg har prester, advokater, hjemmesykepleiere og bilmekanikere som tatoverer seg. Det er ikke slik lenger at du kan skille mellom hvem som tatoverer seg og hvem som ikke gjør det, sier Ingeborg Marie Jakobsen.

— Opplever du at det er forskjeller på dem som tatoverer seg og dem som ikke gjør det?

— Den største forskjellen jeg merker er at folk som ikke har tatovert seg tenker at vi som har tatovert oss er litt annerledes. Jeg for min del går ikke rundt og tenker på at du er annerledes fordi du ikke har en tatovering. Jeg tror kanskje at folk som tatoverer seg er litt mer åpne og kanskje litt mer politisk bevisste, sier Jakobsen.

Så dypper hun tatoveringspennen i blått blekk.

Ugla venter på å komme på plass på en ledig overarm.