SØGNE: — Planen var å rydde hele skipsvraket for miner, sier Frank Hove . Han er løytnant og patruljefører for Minedykkerkommandoen i Forsvaret.
Se video øverst i saken!
Fem dykkere, med et hjelpepersonell på tre personer, har i snart to uker vært på oppdrag utenfor Søgne. Dykkerne er spesialiserte på dypdykking og fjerning av miner og andre eksplosiver. Laget skal i en krigssituasjon rydde skipsleder og havner for farlige objekter.
Tysk skipsvrak
I fredstid brukes spesialistene blant annet til å fjerne eksplosiver fra tyske skipsvrak. Nå er det vraket av den tyske minesveiperen Jan Hubert som står for tur. Minesveiperen, som er rundt 50 meter lang, kolliderte med et annet tysk skip i 1941 og havnet på rundt 70 meters dyp utenfor Søgne, ikke langt fra Hanegalsboen.
— Så vidt jeg vet, seilte minesveiperen i en konvoi som skulle stoppe en engelsk konvoi, da det ble rent i senk av et annet skip, forteller Hove, som leder operasjonen.
Han mener at vraket av Jan Hubert er et av de best bevart skipsvrakene i Norge fra krigens dager.
Fritidsdykkere observerte for et par år siden synkeminer og andre eksplosiver på skipet. Det er Agder politidistrikt som har bedt Forsvaret om hjelp til å fjerne eksplosivene.
— Eksplosivene utgjør ingen fare, med mindre noen for eksempel skulle finne på å kaste et anket i området og treffe minene på skipet. Hvis ei mine går av, vil flere andre også detoneres, påpeker Hove.
Saken fortsetter under bildet.
100 meters vannsøyle
På skipsvraket var det 18 synkeminer, før minedykkerne gikk til verks. De ble ferdig armert eller "ladet" i 1941, og var klare til å skade alliertes ubåter under det nevnte toktet.
Sjokkbølgene fra slike synkeminer kunne sette en ubåt ut av spill. I verste fall kunne den brekke. Nå skal de armerte minene, som hver inneholder 60 kilo sprengstoff, fjernes for alltid.
Saken fortsetter under bildet.
— Hvert objekt vurderes før vi hever det med en løfteballong. Deretter blir minen fraktet til et spreningssted og detonert på fem meters dyp ved hjelp av fem kilo TNT, forklarer operasjonslederen.Eksplosjonen kan skape en vannsøyle på rundt 100 meter. Fædrelandsvennen fikk denne uka flere telefoner fra forbipasserende som lurte på hva som foregikk i Søgne-skjærgården, etter at de hadde sett vannsøylene.
Ni miner fjernet
Dårlig vær har skapt problemer for minedykkerne.
Av sikkerhetshensyn, på grunn av høye bølger og strømninger og dårlig sikt ved vraket av Jan Hubert, har flere dykk blitt avlyst. Da det siste dykket ble gjennomført torsdag, var totalt ni miner ufarliggjort.
— Vi håpet på å fjerne alle de 18 minene i operasjonen, men været skapte problemer. I tillegg var noen av minene vært vanskeligere å håndtere enn det vi hadde forutsett. Noen av dem hang fast i rekkverk og rør, sier Frank Hove, som satser på å returnere til Søgne-skjærgården til høsten eller neste vår for å sprenge i lufta de ni siste minene på det tyske skipet.