VENNESLA: - Hvorfor begynte du som eksamensvakt?
— Det var et av barna mine som foreslo at jeg kunne bli det. De andre vaktene sover bare, sa han. Og siden jeg ikke hadde noe annet fast arbeid utenfor hjemmet, så tenkte jeg at det var en fin måte å komme seg ut blant folk. Jeg startet på den tidligere lærerskolen på Lund og er nå fast vakt på universitetet. Vi som er vakter prater gjerne litt sammen i pausene, eller møtes i kantina. Det er veldig hyggelige folk jeg jobber sammen med, men de fleste er fra byen, så vi møtes ikke noe særlig på fritida.
- Hva gjør du når du er vakt?
— Det er mye å holde styr på. Vi er alltid to eller tre personer, noen ganger fire, de fleste er pensjonister. Jeg møter opp tidlig for å få utdelt nøkler, mobil og papirene jeg skal dele ut. Vi må følge nøye med, og har bare lov til å strikke eller lese på eksamener hvor det kun er én kandidat. De nye reglene tillater at vi spiser mens vi er vakter, så nå kan jeg kose meg med mat og kaffe mens jeg ser på folk. Ofte må jeg fortelle studentene flere ganger hvordan de skal fylle ut arkene sine, de er så fokusert på oppgavene at de ikke husker hva jeg nettopp sa.
- Har du tatt noen i juks?
— Jeg har hatt mistanke flere ganger. For et par år siden var det et tilfelle hvor vi mente at det var noe som ikke stemte, og det viste seg at kandidaten jukset. Vedkommende hadde noen papirer som det ikke var lov til å bruke under eksamen. Men de aller fleste oppfører seg greit.
- Er det noen aldersgrense for å være eksamensvakt?
— Ja, den øvre grensen er 70 år, så jeg har to år igjen. Det ble innført for noen år siden, fordi enkelte av vaktene hadde for dårlig helse til å kunne følge ordentlig med.
- Hva gjør du når du ikke observerer studenter?
— Jeg har fem barn, så da de var yngre så hadde jeg ikke tid til så mye annet enn å stelle for dem. Men når de ble voksne begynte jeg å male bilder. Jeg gikk på et kurs her i Vennesla for å lære å male med akrylmaling.