LILLESAND: — Bedre symbolikk får du ikke hos oss, sier Peer Egon Højrup (72), opprinnelig fra Hirtshals.
Det er 46 år siden nå at han møtte Bjørg fra Farsund.
Det skjedde på Justøya. Og siden har de vært på øya med bibeltelt hver eneste sommer.
— Dette er hjemmet vårt. Hytta er i Farsund, spøker Peer Egon i forteltet til campingvogna, som aldri flyttes fra Justøy Familiecamping, en bibelcamp som drives av den frittstående stiftelsen "Justøyfamilien".
Kona Bjørg er ikke helt enig, men trives godt på campingen hun også.
Vaktmester
Ekteparet møttes altså i 1967, og det gikk ikke mange sommere før Peer Egon ble plassens vaktmester.
— Jeg har vanskelig for å si nei når folk spør om hjelp, sier han.
Da stikker en gjest hodet inn i forteltet:
— Peer, kan vi grille her ute? Er det lov?
— Jada, bare sett ei vannkanne tilgjengelig, sier den blide vaktmesteren.
Svaret på spørsmål om lønnsbetingelser lyder kort og godt slik:
— Velsignelse.
Friluftskontor
Før vi traff Peer Egon, Bjørg og ildtoppen, var det Ingunn A. Brandsæter som møtte H. M. Rægas utsendinger.
— Kan jeg hjelpe dere med noe?
Spør hun som er campingplassens daglige leder, som viser seg å være fra Bærum, selv om det langt fra er Bærum vi ville gjettet på når vi ser sjefens sommerbolig og hjemmekontor.
Blant hytter og trendy campingvogner med avanserte fortelt, har Brandsæter satt opp tre knallfargede 70-talls telt, med utendørs kontor i midten.
— Jeg har ganske stor familie, mann og sju barn. Men det er ikke så ofte alle sover her samtidig altså.
— Du gir ikke inntrykk av å være en typisk "Bærums-soss"?
— Man må ikke være soss selv om man bor i Bærum. De fleste på campingplassen bor i fancy vogner, men det kunne jeg aldri tenkt meg. Tenk, så trangt i sånne blikkbokser. Nei, jeg er stolt av å bo i telt, det er sjarmerende og nostalgisk, synes Ingunn, som ellers i året er rektor.
To stjerner?
På bordet ligger nyplukkede markblomster, og sola varmer nok til at hun har iført seg shortsen.
— Vi har vært her hver sommer i 20 år, og i 10 av dem har jeg jobbet frivillig. Dette er kanskje ikke Norges fineste campingplass, men...
— Nei vel? Hvor mange stjerner har plassen?
— Tja, kanskje to?
— Hva savner du?
— Ingenting. Jeg har elsket stedet og svabergene siden første gang vi kom hit. Men selve campingplassen er jo et jorde. Når folk likevel kommer, er det fordi ungene trives. Her er barna delaktige i alt, og minst like mye på scenen som de innleide aktørene. Det er en god plass å tilbringe ferien, det blir på en måte en livssti, sier Ingunn A. Brandsæter.