Da originalen til denne fisken ble fisket i 1931, ble den omtalt som et udyr. Foto: Lars Hollerud
Hele historien om månefisken kan leses i Flekkerøy historielags 11. årsskrift. Foto: Lars Hollerud
Månefisken er 240 centimeter høy og 200 centimeter lang. Originalen veide 550 kilo. Foto: Lars Hollerud

KRISTIANSAND: Vi gjør det, selv om den aktuelle fisken ble fisket i 1931. Vi gjør det fordi denne månefisken, fisket av Guttorm (Guttorm i Kilebrekka) Kristiansen fra Flekkerøy, fortsatt er den største i sitt slag som er tatt i nordiske farvann.

Vi gjør det også fordi den høyst spesielle fiskehistorien omtales i Flekkerøy historielags rykende ferske årsskrift, for øvrig det 11. i rekken.

Vi gjør det dessuten fordi en glassfiberkopi i full størrelse pryder inngangspartiet til Agder naturmuseum og botaniske hage på Gimle.

Der kan hvem som helst få inntrykk av størrelsen på det som ble kalt et udyr av en fisk, en månefisk som var 2,40 meter høy, 2,00 meter lang og veide 550 kilo.

Sensasjonelt

— Jeg har ikke hørt om større månefisk tatt i nordiske farvann, sier zoolog Roar Solheim, som dermed bekrefter påstanden i nevnte årsskrift, om at dette er den aller største.

Nevnte Guttorm Kristiansen var egentlig på utkikk etter makrell denne julidagen for lenge siden, da en svær ryggfinne stakk opp av sjøen.

Av historien, som Jostein Andreassen forteller til Flekkerøy historielag, fremgår det at fiskeren fikk fisken til å bite på et håbrandsnøre nær Hesnesøyene utenfor Grimstad.

I Brekkestø ble den merkverdige fisken halt om bord i båten "Karin" fra Søgne.

— Fisker Bjørn Berentsen sa etterpå at hadde han tatt ti øre i inngangsbillett fra folk som ville om bord for å se den merkelige fisken, ville han ikke behøvd å arbeide mer det året.

I årsskriftet kan det også leses at månefisken ble sendt til preparering i Oslo for å bli utstilt ved Kristiansand museum (forløperen til naturmuseet).

Dyrt

— Regningen kom på 2035 kroner, en hel liten formue den gang. Museets årsbudsjett var til sammenligning 1200 kroner. Etter søknad og sterk tvil, tilleggsbevilget og forskutterte kommunen to årsbudsjetter, skriver Jostein Andreassen.

Den utstoppede varianten havnet først på loftet til det gamle folkebiblioteket, der naturmuseet den gang holdt til. Så ble månefisken pakket ned, og først pakket opp igjen da museet flyttet til Gimle gård i 1965. — Etter hvert ble den utstoppede fisken i så elendig forfatning at den måtte kastes. Men først ble det tatt gipsavtrykk for å kunne lage en månefiskversjon i glassfiber, opplyser Solheim.

— Hva spiser en månefisk?

— Favoritten er angivelig maneter.

Ifølge Store norske leksikon, gyter en månefisk om lag 300 millioner egg. Det gjør den antagelig til jordens mest fruktbare virveldyr.

I nevnte historielags årsskrift, kan du også lese om radarene på øya, skryt til Skålevik, skolen under krigen og minne fra kongeskipet.

Bare for å nevne noe.