SØGNE: — Dette er strålende. Jeg har fått 11 nye venner, jubler Laila.

— Tiggerne er fornøyd. Mannen min, Leif, som pleier å være skeptisk, er også fornøyd. Og jeg er kjempefornøyd, sier kvinnen.

17. februar fylte hun 60 år.

— Det ble mitt livs beste bursdag, sier kvinnen med det uvanlig store hjertet.

For gaven hun ga seg selv, med ektemannens nølende aksept, var gratis losji for rumenske tiggere.

Til bursdagen ankom de fem første. De kom til dekket festbord, med rådyrsteik og hjemmelaget saus og kakekalas.

Dagen etter kom seks til.

Siden har de vært der, Vasile, hans kone Sandra, deres sønner Elvis og Ali, deres datter Maria, deres svigerdatter Michelle, deres barn Fernando (7) og Anna Marie (4), Vasiles foreldre Sil og Doina og hans onkel Costel.

— Om vi er fornøyd? Dette er for godt til å være sant. Vi kan fortsatt ikke tro at vi virkelig bor her. Laila er et praktfullt menneske, sier Vasile via vår medbrakte tolk.

- Et mirakel

— Hva sier andre rumenske tiggere til at dere bor fint og gratis?

— At vi opplever et mirakel og at Gud er med oss. De er nok misunnelige også. Men det tør de ikke si, sier mannen som fører ordet i familien.

Vasile forteller at de er sigøynere og at det derfor er vanskelig for dem å finne arbeid i hjemlandet.

— Når vi får bo gratis hos Laila, kan vi spare penger. Målet er å bygge hus og finne ordentlig arbeid når vi reiser hjem til sommeren. For ingen av oss ønsker å tigge, hevder mannen.

Familien ankom Norge for fire måneder siden. Først to uker i Oslo, siden i Kristiansand.

— Storartet, sier Laila, når hun får høre at gjestene er sigøynere.

— De oppfører seg kjempeskikkelig og har gjort alle advarsler til skamme.

For advarsler har det ikke skortet på etter at Fædrelandsvennen omtalte Laila Østrems planer om gratis losji for tiggere så lenge de måtte ønske.

Om de var fem eller ti eller flere, spilte ingen rolle.

De er altså 11, fordelt på madrasser og senger i andre og tredje etasje i Østrems romslige hus. Kommer det flere, har hun rom for seks til i ei hytte.

Mange spør

— Rett som det er stopper folk meg på gata og spør hvordan det går. Det er jo hyggelig. Jeg svarer, som sant er, at det går helt strålende, og at jeg har fått nye venner i disse menneskene.

Ingen skal påstå at Laila Østrem ikke ble advart da planen ble gjort kjent.

I debatten på fvn.no ble hun kalt naiv og korttenkt. Flere hevdet at hun ville bli rundstjålet og utsatt for lus.

— Kritikerne skal bare vite at dette er svært hensynsfulle og pertentlige mennesker. Vi hører dem knapt. De holder seg med mat, oppfører seg eksemplarisk og rer opp sine senger hver dag, sier Laila.

Som nevnt er to barn blant innflytterne. Da den eldste, en gutt, nylig fylte sju år, fant Laila fyrverkeri, ballonger og vaffeljern for å lage fest. Men gutten husker trolig best den flunkende nye sykkelen fra Laila.

— Jenta skal også få sykkel før hun en gang reiser, sier vertinnen med det store hjertet.

— Hvor lenge blir rumenerne boende?

— Det vet ingen i dag.

Ved hjelp av litt engelsk og litt spansk klarer hun å kommunisere noe med sine nye venner.

Vil jobbe

— De sier de helst av alt vil gjøre noe annet enn å tigge. Dessuten føler de at kristiansandere er blitt hyggeligere med dem de siste par ukene. Takk til dem fra meg.

— Så alt er egentlig bare greit?

— Med hånden på hjertet, jeg har ingenting å sette fingeren på. Men en ting kan jeg nevne som ikke er så greit for gjestene. Ja, de har to biler. Og ja, bilmerkene er kjent. Men bilene er gamle og i skrøpelig forfatning. Rett som det er har minst en av dem motorstopp.

Bare så folk vet det også, sier Laila Østrem.