Nysgjerrige kristiansandere samler seg i havnen 9. april for å ta de tyske skipene i skue.

Sotåsen kystvaktstasjon i Randesund, tidlig om morgenen 9. april.

Gjennom tåken skimter vaktene Hans Stendahl og Kristen Ågensen ukjente skip som styrer vestover på høyde med Skottevig og Ulvøysund. Det er de tyske skipene i 4. Krigsskipgruppe, som forlot havnebyen Wesermünde om morgenen 8. april.

Et av krigsskipene de skimter er den tyske krysseren Karlsruhe. Sjefen ombord, kaptein Rieve, er bekymret. Tett tåke dekker innløpet til fjorden mellom Oksøy og Grønningen. Farvannet er trangt, og styrken ligger allerede bak skjemaet.

Fartøyene er fullastet med 970 soldater, våpen, ammunisjon og utstyr. Ordren deres er først å besette festningen på Odderøya og Kristiansand. Deretter skal de marsjere mot Gimlemoen og Kjevik.

Første angrep

Klokken 05.02 lyder alarmen på Odderøya festning. Kommandanten på festningen, oberstløytnant Ole Arnt Fosby, har bare 175 mann til rådighet og kan ikke bemanne alle kanonene. Det finnes ingen reserver, og flere av mannskapet har ikke vært inne til tjeneste på 20 år. Festningen har ikke effektivt luftvern mot fly og er ikke blitt modernisert siden første verdenskrig.

Likevel er festningen forberedt. På bakgrunn av meldingene som har strømmet inn dagen før og i løpet av natten, forventer Fosby et tysk angrep i grålysningen. Ammunisjonen til kanonene er derfor klargjort i løpet av kvelden og natten.

Klokken 05.12 beordrer kommandant Fosby varselskudd mot fartøyene. De ukjente skipene stopper ikke, og Odderøya åpner ild med alle tilgjengelige kanoner.

En granat fra de tyske krigsskipene gikk gjennom veggen til Katedralskolen.

De tyske skipene svarer, med intensiv ild. Nøyaktigheten er så som så. Granatene slår ikke bare ned på Odderøya. Enkelte salver treffer Kvadraturen og Grim. Glasskår, trefliser og murstein blir forvandlet til livsfarlige prosjektiler når granatene slår ned i hus og bygninger. Flere sivile blir drept eller såret.

Et granatnedslag har knust alle vinduene i "Slottet" øverst i Markensgate.

Etter omtrent 30 minutters kamp er Rieve nødt til å trekke skipene tilbake. Nedslagene i sjøen begynner å komme ubehagelig nærme, og det er bare et tidsspørsmål før Karlsruhe blir rammet av en fulltreffer. Det vil bety en katastrofe for invasjonsplanene.

Flyalarm

Like etter at kampen mellom Oddeøya og de tyske skipene starter, lyder flyalarmen. Seks tyske bombefly kommer inn i lav høyde over festningen og byen. Vestre ammunisjonslager på Odderøya blir truffet, og tykk, mørk røyk står mot himmelen.

Hjørnet mellom Dronningens gate og Holbergs gate. Foto: Scanpix

På festningen er flere soldater såret og drept, truffet av splinter og trykkbølger. Ett av flyene blir senere skudd ned og nødlander utenfor Flekkerøy. Besetningen blir reddet.

Andre angrep

Klokken 06.10 angriper 4. Krigsskipgruppe på nytt. Tross kontinuerlige luftangrep, mangel på personell, utrente mannskaper og stadig teknisk svikt på kanonene, klarer Odderøya å tvinge fartøyene tilbake etter en halvtimes ildgivning. I de to angrepene har festningen avfyrt over 130 skudd.

Det gamle barselhjemmet på Enrum ble truffet av en granat.

Rieve må igjen trekke skipene sine tilbake, og gruppen legger seg utenfor rekkevidde i farvannet utenfor Oksøy og Grønningen. Tåken kommer drivende innover fjorden og hindrer nye forsøk fra den tyske styrken.

Tar feil

Rundt klokken 10.00 har tåken lettet i havgapet. Fartøyene kommer nå inn i en ny formasjon. Torpedojagerne og fire motortorpedobåter ligger i tet, så følger Karlsruhe. Dette skaper usikkerhet på Odderøya, og gjennom kikkertene observeres det tyske signalflagget «H» — «Heinz». Signalflagget ligner det til forveksling det franske flagget.

Tidligere om morgenen er det sendt ut melding fra Oslo om at engelske og franske styrker ikke skulle beskytes. Nå tror alle på Odderøya at hjelpen er på vei inn fjorden. Sjefen for sjøforsvarsdistriktet, kommandør Severin Edvard Wigers, setter seg i bilen og kjører ned til havnen for å ønske de franske skipene velkommen.

Både på Smørvarden og Sotåsen, signalstasjonen til festningen, ser mannskapene at det er de samme skipene som kommer innover på nytt. Festningen varsles, men ingen av meldingene kommer fram før det er for sent.

Tyske tropper blir landsatt.

Gjennom kikkerten i hovedkommandoen på Odderøya oppdager menig Gjert Selmer Lie hakekorset på skipene og melder straks til offiserene at skipene er tyske. Kommandant Fosby brøler «Skyt, for fanden», men det er for sent. Skipene er for nær Odderøya.

Angrepet på Odderøya

Klokken 10.30 klapper motortorpedobåtene til kai på Silokaia, mens to andre skip, Luchs og Seeadler, legger til ved Tollboden. Tyske styrker hopper i land, stormer mot Odderøya, og minutter senere er festningen under tysk kontroll. Odderøya har ingen infanteristyrke som kan forsvare festningen mot angrep fra landsiden. Hakekorsflagget vaier for første gang i Kristiansand.

Når Wigers kommer til havnen, oppdager han at det vaier tyske flagg på de «franske» fartøyene. Han får valget mellom å overgi de norske krigsskipene som ligger i havnen eller så vil byen bli bombardert. Wigers velger overgivelse.

Nøytralitetsvakten

Generalmajor Einar Liljedahl, sjef for hærens 3. divisjon i Kristiansand, er ikke synlig forbauset over det tyske angrepet. Flere av hærens ledende offiserer har i årevis advart mot et tysk overfall. Særlig har kyststrekningen Kristiansand — Stavanger vært regnet som et sannsynlig tysk mål.

Allerede 8. april starter Liljedahl med å klargjøre de få og dårlig trente styrkene han har til disposisjon. Den største avdelingen han har til rådighet i Kristiansandsområdet, en infanteribataljon på 800 mann fra Telemark, har aldri blitt satt opp tidligere. De fleste soldatene har bare 48 dagers rekruttskole bak seg. Offiserene er uøvet og lite skikket til å føre større avdelinger, siden regimentet ikke har hatt repetisjonsøvelser siden 1922.

Krysseren "Karlsruhe" i Kristiansand havn. Foto: Leander Haslerud

I tillegg ligger det to avdelinger på Evjemoen, et batteri fra Bergartilleribataljonen på Voss og et hjulrytterkompani fra Akershus. Til sammen 280 soldater. Alle ankom Kristiansand og Evjemoen 28. mars. Majoriteten av soldatene har aldri vært i Kristiansand før og er helt ukjente i området. Styrkene er utrustet og trenet for vaktoppdrag, ikke krig.

Forvirring på Gimlemoen

Generalmajor Liljedal får via en tilfeldig telefonsamtale vite at tyske styrker befinner seg på Odderøya. Nå gjelder det å handle raskt. Klokken 11.30 kjører en geværtropp i hui og hast gjennom portene på Gimlemoen og ned til Lundsbroa. Den skal forhindre at tyske tropper tar seg over Otra.

Trehuset i Tollbodgaten er truffet av en bombe.

Siden fienden allerede har kontroll over deler av Kristiansand, beslutter Liljedahl å flytte hovedkvarteret sitt til Hægeland og gir kommandoen til major Finn Backer, sjef for Agder Infanteriregiment. Men Backer får ikke vite at Odderøya har overgitt segSiden fienden bare har landsatt 250 til 300 soldater, er Backers første plan er å angripe fienden så raskt som mulig med alle tilgjengelige styrker og kaste tyskerne på sjøen. Befalsskolen som ligger i Baneheia og et kompani som befinner seg ved Brennåsen blir kontaktet. Alle de andre norske avdelingene i nøytralitetsvakten er spredd rundt om på Sørlandet — i Søgne, på Kjevik, på Hægeland og i Lillesand.

Når Backer ringer til Marvika for å fortelle at Lundsbroa er sikret, får han seg en ubehagelig overraskelse. Festningen og marinen har allerede overgitt seg. Backer innser nå at styrken han råder over i Kristiansand er for liten. Styrken er Befalsskolen i Baneheia, en geværtropp ved Lundsbroa, deler av et mitraljøsekompani i stilling rundt Gimlemoen og stab, stabskompani, leirvakten og to nyoppsatte tropper fra Agder Infanteriregiment på Gimlemoen.

Løsningen er tilbaketrekning nordover til linjen Kvarstein - Aukland. Der vil Backer etablere en forsvarslinje for å stoppe tysk framrykking mot Evjemoen.

Tysk effektivitet

Fra krysseren Karlsruhe kan sjefen om bord, kaptein Rieve, tilfreds konstatere at festningen på Odderøya er besatt og havneområdet er sikret. Hele operasjonen har gått knirkefritt. De har ingen tap, verken menneskeliv eller materielle skader. Landsettingen av tropper og utstyr kan starte.

Tyske patruljer starter nå sprangvis framrykking fra hjørne til hjørne i Kvadraturen. Målene deres er grundig planlagt - trafikknutepunkt, offentlig kommunikasjon, offentlige og militære bygninger. Raskt og effektivt besettes jernbanestasjonen, rådhuset, politistasjonen og hovedkvarteret til 3. divisjon.

Rådhuset ble tatt i bruk som tysk hovedkvarter om ettermiddagen 9. april. Tyske vakter bevokter inngangen.

I krysset Elvegaten/Dronningensgate bråstopper den tyske framrykkingen. Soldatene kan tydelig skimte norske stilinger på den andre siden av Otra. Tyskerne nøler og trekker seg tilbake, det er alt for risikabelt å forsøke å krysse broa, og de har ordre om å være tilbakeholdne. Ingen skudd blir løsnet.

Pressekonferanse

Så snart Odderøya er erobret og Kvadraturen sikret, tramper tungt bevæpnede tyske offiserer inn i rådhuset. Sjefen presenterer seg som major Schröder. Overfor rådmann Ivar Vogt og de andre tilstedeværende beklager han dypt at forholdene har utviklet seg slik. Tyskerne er ikke kommet som fiender, men som forbundsfeller for å beskytte Norge.

Bildet er tatt på torvet formiddagen 9. april. Domkirken i bakgrunnen. Foto: Reidar Hedemann

Etter at major Schröder har beslaglagt møterommet i rådhusets andre etasje og tatt det i bruk som hovedkvarter, holder rådmann Vogt pressekonferanse. De eneste representantene fra pressen som dukker opp er redaktør Urdal fra Fædrelandsvennen og journalist Benneche fra Christianssands Tidende. «Tilfeldigvis» nevner Vogt navnet på de tyske offiserene og antallet tyske soldater som skal innkvarteres i Kristiansand. Noen kan jo ha interesse for slik informasjon. Når major Schröder får oversatt Fædrelandsvennens omtale av pressekonferansen, legger han øyeblikkelig ned forbud mot enhver omtale av tyske tropper.

Tilbaketrekning

Litt over klokken 14.00 kommer tre tyske motortorpedobåter fullastet med soldater, til syne i Otras elvemunning. Få minutter senere legger fartøyene til kai ved Høivoll brygge, og soldatene stormer i land.

Straks etter landsettingen satte tyskerne opp luftvernstillinger rundt Kristiansand. Her fra Utsikten ved Vesterveien.

Den norske styrken på østsiden av Otra kan bare bevitne hendelsene. Forsterkninger med tunge våpen er ennå ikke kommet fram, i tillegg har de en håpløs skuddvinkel.Valget er enkelt — og bittert. For ikke å få tyskerne i ryggen, må de trekke seg tilbake. I samlet tropp går ferden nordover Torridalsveien. De blir forfulgt av en marsjerende tysk infanterikolonne som holder seg på god avstand. Ved Sødal stopper den tyske framrykkingen. Klokken 16.00 er Odderøya og Kristiansand er besatt av tyske tropper.

Sivile tap

Både i Kvadraturen og på Lund er flere menneskeliv gått tapt i angrepene. Bomber og granater har ført til at 14 sivile er drept og 17 alvorlig skadet. Mange sivile rakk ikke å søke dekning før granatene begynte å slå ned.

De materielle skadene er store. 262 bygninger er skadet. 47 av dem er påført større skader. Spiret på Domkirkens tårn er truffet og er ramlet i bakken. Store deler av byen er en krigssone - glass, treverk, takstein og murstein flyter i gatene.

Om ettermiddagen er Kristiansand og Oddernes nærmest mennesketomme. Innbyggerne er enten reist med evakueringstog som er satt opp på kort varsel, eller så har de begitt seg ut av byen på egen hånd — til fots, på sykkel, med hest og kjerre, eller med bil og buss.

Karlsruhes endelikt

På Karlsruhe tripper en nervøs kaptein Rieve rundt på broen. Han vil helst seile så fort som mulig, britiske fly er blitt observert. Det er risikabelt for et stort krigsskip å ligge stille i et trangt havnebasseng på fiendtlig territorium. Både fly og ubåter utgjør en farlig trussel. Klokken 18.00 seiler Karlsruhe, Greif, Luchs og Seeadler fra Kristiansand.

Tyske forsyningsskip på vei inn til Kristiansand. Bildet er tatt fra toppen av Odderøya. Foto: Leander Haslerud

En time senere, noen få sjømil utenfor Oksøy, blir Karlsruhe truffet av torpedoer fra den britiske ubåten Truant. Krysseren synker senere på kvelden. 13 mann omkommer. Det er prisen for å erobre Kristiansand.

Falne ved Odderøya festning:
Andresen, Thorodd (21 år).Arnesen, Arne (33 år).Christensen, Alf (54 år).Gundersen, Bjarne (22 år).Kristensen, Trygve B. (39 år).Lanes, Jens Edvard (63 år).Rosenvold, Wilhelm (44 år).Tønnessen, Einar (36 år).
Sivile døde i Kristiansand:
Andersen, Kai Jervald Drange (28 år).Aslaksen, Josefine (27 år).Bjørnestad, Abraham Toralf (27 år).Borning, Hildur Elise (37 år).Buestad. Vilhelm Ingeman (40 år).Ellefsen, Carl Johan (34 år).Hellevig, Oskar Olivinius Olsen (60 år).Monge, Ansgar (27 år).Monge, Astrid (20 år).Natvig, Jakobine Mathilde (40 år).Olsen, Tormod (24 år).Ryen, Bertine (75 år).Skreibrok, Birger (17 år).Orstad, Jenny Mathilde (45 år).

Kilder:

William Berge: Fra nøytralitet til krig: Kristiansand og befestninger 1939-1940. Forsvarets krigshistoriske avdeling: Operasjonene i Kristiansand-Setesdalavsnittet.

Fædrelandsvennen: Sorgen og gleden: 9. april og 8. mai i menigmanns minne.

Kjell-Olav Masdalen: Agders historie 1920-1945. Knut Mæsel: Kristiansand i krig.

Norges offentlige utredninger: Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946. Hilmar Potente: Von Potsdam zum Polarkreis und zurück — Der weg der 163. Infanterie division.

Ivar Vogt: Artikkelserie i Fædrelandvennen i1965. Artikler i Fædrelandvsennen og Christianssands Tidende.

Dokumenter i Statsarkivet i Kristiansand og Riksarkivet i Oslo.

Vg.no: De falt for Norge.