— Det er på tide å øke ulve-arealet kraftig. I dag utgjør det 5,5 prosent av landarealet, vi mener det minst må opp i 14 prosent. Da må deler av Agder med, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF til Fædrelandsvennen.
Håpløst. Ulv hører ikke sammen med sau og storfe. Dette må bare ikke skje
— Håpløst. Ulv hører ikke sammen med sau og storfe. Dette må bare ikke skje, sier leder i Vest-Agder bondelag, Birte Usland.
Sammen med Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund og Lennart Fløkseth i Foreningen Våre Rovdyr, tok Jensen til orde for opp mot 200 ulv i Norge i en kronikk i Dagbladet mandag.
I dag er bestanden rundt 30 helnorske dyr.
Trioen går inn for å gjøre Vestfold, deler av Buskerud, Telemark og deler av Agderfylkene til leveområde for ulv.
— Skal vi få en levedyktig skandinavisk ulvebestand, må Norge ta et betydelig større ansvar for ulven enn det vi har gjort til nå. Men vi tar hensyn til sauenæringen. Derfor er det kun deler av Agder som vi vil innlemme i ulveområdet, sier Jensen til Fædrelandsvennen. - Hvor mange ulv bør det være i Agder?
— Det vil jeg ikke svare på. Men vi bør opp i mellom 150 og 200 i Norge, svarer Jensen.
Hun er svært spent på hva klima og miljøminister Tine Sundtoft vil si. Neste år skal regjering og Stortinget vedta nye mål for norsk ulvepolitikk. Mandag kveld var det ikke mulig å få kommentar fra ministeren.
Mener ulv får skylda
Jensen i WWF mener det er en misforståelse at ulv og rovdyr truer landbruket.
Mellom 80 og 90 prosent av sauetapene skyldes andre årsaker enn rovdyr, men ulv og rovdyr får skylda
— Sau ramler ned skrenter, brekker ben og dør på mange ulike vis. Mellom 80 og 90 prosent av sauetapene skyldes andre årsaker enn rovdyr, men ulv og rovdyr får skylda, sier Jensen.
Hun sier også at det legges ned flere sauebruk i områder uten ulv, enn områder med ulv. Jensen mener norsk landbrukspolitikk er en mye større trussel mot norske bønder enn rovdyr.
— Det er å blande sammen to ulike spørsmål. Ulven er ikke en truet norsk art. Det er en levedyktig russisk art, som vi ikke skal ha her hos oss, sier Birte Usland.
- Vi skal ikke ha ulv her
Hun skulle gjerne sett en annen landbrukspolitikk, men likevel mener hun ulven må holdes borte.
— Allerede nå kommer streifdyr til Sørlandet. Tenk på hva som vil skje i Setesdalsheiene eller Rogaland om sommeren hvis ulven skal leve i store deler av Agder. Mange ulv vil streife til saueflokkene da, sier Usland.
— Dessuten tar de storfe også. Vi skal ikke ha ulv i vår landsdel, sier hun.
Nina Jensen mener det er mange tiltak som kan settes inn, og nevner blant annet bedre gjerding, luktmarkører og tidligere sanking.— Du har vært lite i skogen hvis du tror du kan gjerde ute ulven. Da hindrer du jo ferdselen til alt vilt. Norge har lite dyrket mark. Derfor bruker vi utmark. Flere ulv betyr lavere norsk matproduksjon. Vi trenger å øke den, sier Usland.
— Vi mennesker deler naturen med andre arter, og i likhet med all annen natur har ulven også egenverdi, sier Jensen.
Rødlisteart
I kronikken minner Jensen, Haltbrekken og Fløkseth om at ulven er en rødlisteart både i Norge og Sverige.
— Dagens bestandsmål er så lavt at å redusere det ytterligere er jevngodt med å vedta at ulven skal utryddes fra Norge. Det bør ikke være gangbar politikk., skriver de.