— Jeg synes det er veldig fint at vi grunneiere har blitt enige med Staten om frivillig vern av Ljosådalen som naturreservat, sier Margit Dale i Valle til Fædrelandsvennen.
Naturreservat er en streng verneform. I Norge er dette den strengeste formen for områdevern som finnes, med større regulering av ferdselen enn i både et landskapsvernområde og en nasjonalpark.
Dale eier en god del av et dalføre som mange steder består av tilnærmet urskog med gamle ospetrær og furutrær som er mellom 250 og 500 år gamle. Nede i dalbunnen renner elva Ljosåni. Opp fra denne stiger stupbratte lier og fjell, noen steder 600 meter rett opp, slik som fra Ljosådalsvatnet (720 moh) til Skjerkenuten (1394) på sørsida av vannet. Hit inn går det ikke mange mennesker. Det er for tungvint.
Skog og villrein
— Det er så tungvint å drive skog og næring her inne at vi grunneiere i 2010 ble enige om at vi skulle søke om at 38.000 mål av Ljosådalen, derav 18.000 mål produktiv skog, måtte bli vernet, sier Dale. Da var området allerede en del av Setesdal Vesthei-Ryfylke landskapsvernområde.
I tillegg til den spesielle skogen er Ljosådalen, samt naboområdet Hisdal Naturreservat i Bykle — som ble fredet i 2008 - viktige områder for villreinen. Dette er også tatt hensyn til slik at det er ferdselsforbud i Ljosådalen fra og med 25. april til og med 31. mai.Ved kongelig resolusjon den 11. desember 2015 var Ljosådalen Naturreservat et faktum. Nå kan grunneierne kun drive alminnelig skjøtsel av støylsbuer, finne ved og tømmer til disse, samt drive jakt, fiske og landbruksnæring.
Å hente seg et vedlass til garden i bygda, eller tømmer til restaurering av gamle bygninger på garden fra Ljosådalen, vil nå aldri bli aktuelt. Et lite område helt øst mot Otra er det eneste unntaket i så måte.
Av interesse for turgåere er det at det ikke er lov å hogge trær eller kappe greiner til bål. Det er derimot lov å bruke tørrekvist. Stier kan vedlikeholdes. Sanking av bær og sopp er lov, men ingen flytting av planter. Kultivering av fiskevann er lov.
Skogarealet avgjør erstatningsbeløpet
Til sammen fikk de ti grunneierne nær 16 millioner kroner i erstatning. Hvor mye skog de har dannet grunnlaget for hva hver enkelt fikk.
Seksjonssjef, naturarvseksjonen, Finn Katerås i Miljødirektoratet sier til Fædrelandsvennen at direktoratet oppnevnte en skogsakyndig til å forhandle med grunneierne om erstatningssummene, forslag til verneforskrift og avgrensing av verneområdet,
De ti grunneierne fikk disse erstatningsbeløpene:Knut Rike: 2,1 millioner kroner
Margit Dale: 2,8 millioner kroner
Anne Gunn Homme: 1,4 millioner kroner
Kjartan Osmundsen: 0,3 millioner kroner
Else Marie Lind Løyland: 3,8 millioner kroner
Ingunn Holen: 1,2 millioner kroner
Svein K.Røysland: 2,4 millioner kroner
Tone Løyland: 0,9 millioner kroner
Jon G. Løyland: 0,9 millioner kroner
Britt Inger Røysland: 0,2 millioner kroner.
— Magisk
Kjartan Osmundsen som har en mindre teig svært langt inne i Ljosådalen, sier til Fædrelandsvennen at han sjelden er der og at pengene kommer godt med.
— Men Ljosådalen er magisk med en fantastisk natur, sier han.Margit Dale har brukt sine 2,8 millioner kroner til å kjøpe leilighet i Kristiansand. På den måten høster familien også i framtida en verdi av garden.
— Jeg er glad for at Ljosådalen er vernet for ettertida. Jeg synes det er fint at kommende slekter får oppleve dette spesielle og ville landskapet, sier hun.
Hisdal Naturreservat
Ljosådålen Naturreservat grenser i nord til det vel 16.000 mål store Hisdal Naturreservat i Bykle. Dette fikk sin status i 2008. Da fikk grunneierne utbetalt til sammen 10 millioner kroner for båndleggingen. Disse ble fordelt mellom Anne Turid Skarpeteig som fikk 5,2 millioner kroner og Trygve Birkeland med 4,8 millioner kroner.
«Føremålet med naturreservatet er både å sikre eit særs viktig kalvingsområde for villrein i Setesdal Vesthei og å ta vare på eit stort skog- og heiområde som er representativt for indre delar av Aust-Agder. Ein høg konsentrasjon av gamle grove furutre i området representerer restar av «kjempe-furuskogar» frå fortida, som er særs viktige for å ta i vare artsmangfaldet knytt til gamle furuskogar», heter det i verneforskriftene.
Dermed har en unik fjellskog og Europas sørligste villreinstamme for all framtid fått et 54.000 mål stort fredet område i Sørlandets flotteste villmarksområde.