Torkel Haugebo er tidligere syklist, og har ingenting imot syklister på veien. Men han mener de store gruppene utgjør en fare for både seg selv og sjåføren. Foto: Reidar Kollstad
Slike situasjoner synes Torkel Haugebo er vanskelige å håndtere. Foto: Terje Andersen

KRISTIANSAND: — Hvis vi kommer opp på siden av et langt felt, og det kommer en bil imot, så blir det kaos. Ikke kommer vi oss inn i feltet, og ikke rekker vi tilbake bak feltet. Jeg frykter at det skal skje en ulykke, ikke minst nå som det er så mange felt ut for å trene til Kristiansand-Hovden, sier Torkel Haugebo, og sikter til Color Line Tour (CLT) 28. mai.

Han har nettopp lagt vinteren med glatte veier bak seg, men veiene føles likevel ikke så mye tryggere på våren. Like sikkert som at snøen og isen smelter, er det at syklistene popper opp i hopetall på innlandsveiene hvor yrkessjåføren kjører milevis hver eneste dag - i sitt 24 meter lange tømmervogntog som fullt lastet veier 60 tonn.

- Lå bak et felt i to mil

Slike situasjoner synes Torkel Haugebo er vanskelige å håndtere. Foto: Terje Andersen

— 3-4 syklister sammen utgjør ingen fare. Men når det blir 10-20 mann, så er det vanskelig for oss tungtransportsjåfører å komme forbi, sukker Haugebo - som daglig er ute på veiene til 18-19-tiden på kvelden.Hans verste opplevelse var i fjor vår.

— Mellom Søre Herrefoss og Birkeland lå jeg i to mil bak et felt på 15-20 syklister. De kjørte «rulle» (to rekker ved siden av hverandre, red. anm.), og ingen så seg tilbake. Det var helt umulig å komme forbi, sier Haugebo.

— Hva gjør slike opplevelser med deg?

— Man blir irritert. Vi prøver så godt vi kan å tenke sikkerhet, men det er alltid noen som tar sjanser.

- De har full rett til veien

Han opplever også sykkelgrupper som forsøker å ta hensyn.

Torkel Haugebo er tidligere syklist, og har ingenting imot syklister på veien. Men han mener de store gruppene utgjør en fare for både seg selv og sjåføren. Foto: Reidar Kollstad

— Men selv om de vinker meg forbi, så reduserer de ikke farten, og dermed rekker jeg ikke å komme forbi før de plutselig er over en bakketopp og farten akselererer igjen. Og hvis jeg tuter på dem, snur de seg og rister oppgitt på hodet. De skjønner ikke at jeg ikke bare kan kjøre forbi, sier yrkessjåføren, som har følgende forslag:- Det må maks være seks-sju mann i samme felt.

Han understreker likevel:

— Jeg sår på ingen måte tvil rundt syklistenes rett til å være på veien. Jeg har selv hatt gleden av å trene sykling og jeg deltok i flere lokale landeveisritt inntil jeg for noen år siden ble syk. Men mitt poeng er at de må ta mye mer hensyn.

- Vår grense er maks 20 syklister

Tidligere politimann Jan Kåre Eriksen er nå daglig leder i Kristiansands Cykleklubb. Foto: Reidar Kollstad

Jan Kåre Eriksen, daglig leder i Kristiansands Cykleklubb (KCK) — arrangørklubben av CLT, ser poenget til Haugebo, men sier følgende:- Det ideelle er selvfølgelig at alle sykler alene. Men et resultat av at idretten er blitt så populær, er at mange sykler sammen. Og for mange ville det tatt bort litt av gleden om vi ikke kunne sykle sammen i grupper, sier Eriksen.

Han mener imidlertid at KCK er opptatt av sikkerhet, og nylig arrangerte klubben et åpent sikkerhetskurs i Sørlandsparken.

— Hva synes du om forslaget om maks seks-sju stykker i samme felt?

— I mange av turrittene sykler lag og bedrifter sammen, og en del av treningen er å sykle sammen i store grupper. Man kunne sikkert sagt maks ti ryttere gruppa, men jeg kan ikke si at jeg har opplevd antallet som en stor problemstilling. Vi har satt ei grense på 20, sier Eriksen.

- Personbiler er verst

Han mener episoden der Haugebo lå bak gruppa i to mil uten å komme forbi, bærer preg av «utrolig dårlig lederskap».

— Vi syklister har et ansvar overfor kjøretøyer, og vi prøver å gjøre oppholdet bak så kort som mulig.

— Tar dere ekstra ansvar overfor tungtransport?

— Ja, det gjør vi. Vår store skrekk er lastebilene som vi vet trenger ekstra tid på å passere. Men min erfaring er at lastebilsjåfører er flinke og tar hensyn. Personbiler er vår største trussel. De er mer utålmodige og vurderer ikke situasjonen like bra som en yrkessjåfør, sier Eriksen.