— Det nye tilbygget blir høyere enn det opprinnelig var, men fortsatt lavere enn hovedbygningen. Det blir ikke vesentlig større i grunnplan, og inntrykket av eiendommen blir heller ikke vesentlig endret.
Det sier antikvar og saksbehandler hos Fylkeskonservatoren, Bjarne Tresnes Sørensen, til Fædrelandsvennen.
I den ferske dispensasjonen fra den midlertidige fredningen i Ny-Hellesund, tillates tilbygget oppført så lenge det blir minst 50 centimeter lavere enn hovedhuset. Samtidig må arkitekt Alv Tore Romedal endre takløsningen som er presentert for tilslutningen til hovedhuset, fra flatt tak til en tradisjonell variant.Om den nye størrelsen sier Sørensen at Fylkeskonservatoren ser på det totale uttrykket nye tiltak gir i kulturlandskapet.
— Tilbygget blir godt trukket tilbake, klemt inn i en fjellkløft. Det blir ikke synlig fra sjøen, sier han.
Imot planene
Men i Ny-Hellesund får vedtaket kritikk.
Lokalbeboer Peder Johan Pedersen skriver i en bekymringsmelding til Riksantikvaren hva han mener er galt med planene.
Les også:
- Jeg tror eiendommen er i trygge hender
— Bygget bryter med Havbuktas originale fotavtrykk, og er betydelig større enn det originale volumet som utgjorde spisestue, kjøkken og bislag i en etasje.
— Det nye bygget er i to etasjer med fire soverom, to bad, vaskerom og kott. I et lavere bygg ligger inngangen og kjøkkenet (...), skriver han, og beskriver nybygget som betydelig bredere, lengre og høyere enn den originale bygningsmassen.
Les også:
Krag-arvingene tapte mot søsteren
Til Fædrelandsvennen utdyper han:
— Området er under en fredningsprosess, og dette fremstår som et helt nytt bygg som bryter med klare signaler fra fylkekonservator og riksantikvar til eiere av hus i Ny-Hellesund.
Pedersen mener nemlig at bygget blir en prøvesak på hvordan den nye fredningsplanen, som er ventet ferdig fra Riksantikvaren til neste år, vil forvaltes.
— Om planene for Havbukta som nå foreligger blir realisert, vil det danne presedens for annen bebyggelse i Ny-Hellesund. Da tror jeg dessverre at grunnlaget for fredningen og lojaliteten til denne kan forvitre i noen grad.
- Ikke stor verdi
Les også:
Avvist av både fylke og kommune
Fylkeskonservatoren deler imidlertid ikke Pedersens bekymring. I vedtaket skriver Bjarne Tresnes Sørensen at det gamle tilbyggets verdi er diskutabelt.
Her heter det at lite av uttrykket Vilhelm Krag skapte på baksiden av bygningen ved ombyggingen i 1918 var bevart før brannen. Dette fordi tilbygget ble påbygd og endret i 1945 og 1976. «Arkitektonisk var det ved sin «hyttestil» ikke spesielt godt tilpasset hovedbygningen fra 1842», skriver han.
Roald Reme selv avfeier også kritikken.
— Det blir et strukturelt tilbygg på baksiden, i stedet for det forrige bygget som ble klattet på i flere omganger.
— Estetisk blir det også bedre tilpasset hovedbygningen. Dessuten er det ikke snakk om to etasjer, men et loft over førsteetasjen, sier han.
Til høsten
Søgne kommune skal nå behandle søknaden, men Riksantikvaren involveres også.
— Der har de en tre ukers frist på å uttale seg, men alle parter er interessert i at vi får bygget under tak og kommer i gang til høsten, sier Bjarne Tresnes Sørensen.
- Pietistisk tro mot tradisjonene
— Dette har byggherren og jeg gått inn for med sterk pietet, sier arkitekten.
— Vi har forholdt oss til signalene fra Fylkeskonservatoren fra dag én, på grunn av offentlige interesser ved eiendommen. Hovedfasaden forstyrres ikke, og tilbygget bak blir ikke synlig fra skipsleia, sier arkitekt Alv Tore Romedal.
— Jeg mener størrelse og form av tilbygget gjenspeiler kvalitetene i uthavna, og verdien av tilbygget som ble ødelagt i brannen kan diskuteres.
Om fotavtrykket til det nye bygget, som Peder Johan Pedersen trekker fram, sier han:
— Poenget her er at bygget blir minst 50 centimeter lavere enn hovedbygningen foran.
— Målestokk, materialvalg og utførelse er gjort i stor respekt for håndverkstradisjonene i uthavna, sier han.
Havbukta selges for 12,5 mill.
Krag-boligen blir tvangssolgt
Vil ha kultursenter på Krag-eiendommen