KRISTIANSAND: – Det var vanskelig å starte et nytt arbeidsliv i Norge. Jeg visste ingenting om verken språket eller samfunnet. Men jeg ville bli lønnsmottaker og skattebetaler, sier Jawida Saleh.

Hun fortalte sin historie til formannskapet onsdag. Politikerne skal i løpet av høsten ta stilling til om kommunen skal ta imot flere innvandrere.

Saleh lærte om norsk språk og arbeidsliv ved å delta på introduksjonsprogrammet til Nav Kristiansand. Programmet kan vise til gode resultater for å få innvandrerne ut i arbeidslivet: 82 av 98 deltakere som avsluttet det toårige programmet i vår, er nå i utdanning, jobb eller andre tiltak.

– Jeg lærte språket så fort som mulig, og fikk hjelp til å få det yrket jeg ønsket, forteller Saleh.

Hun forlot Palestina for fire år siden sammen med mann og tre barn, på grunn av politiske meninger. Saleh har fått jobb som morsmålslærer i arabisk, og underviser på sju forskjellige grunnskoler i kommunen. I tillegg jobber hun som frivillig i Røde Kors.

Mange ulike yrker

Introduksjonsprogrammet er kommunens viktigste virkemiddel for å kvalifisere nyankomne flyktninger. I vår hadde programmet til enhver tid 300 deltakere.

– Årsaken til at vi har bedre resultater enn landsgjennomsnittet, ligger hos deltakerne selv. Premisset er at deltakeren har ansvar for seg og sin familie. Vår rolle er å være støttespiller med god kunnskap om utdanning og arbeidsmarked, forteller Harald Abelsæth, konstituert avdelingsleder for introduksjonsprogrammet.

Ifølge veileder Torild Storeng begynner innvandrerne i mange ulike yrker.

– De rekrutteres til blant annet renholds-, service-, ikt— og håndverksbransjen. Det er bare å bruke kreativiteten og finne et yrke som passer vedkommendes kompetanse og interesser, forteller Storeng.

Skeptiske politikere

Kristiansandsordfører Arvid Grundekjøn (H) tok i sommer til orde for å tenke seg nøye om før man sier ja til å bosette det antall innvandrere Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ber om. I år har Kristiansand tatt imot 140 flyktninger. Nå har direktoratet sendt en anmodning om å ta imot ytterligere 20 inneværende år, og 180 neste år. I tillegg til disse kommer familiegjenforening.

Gruppeleder Tor S. Utsogn (Frp) ba i møtet om flere opplysninger om utfordringene som følge av økt bosetting av innvandrere.

– Dette er ett av få saksfelt der vi politikere ikke får alle relevante opplysninger. Jeg ønsker informasjon om kostnader på sikt, og hvordan innvandrere påvirker kriminalitetsstatistikken, sa Utsogn.

Politikerne får henvendelsen fra IMDI til politisk behandling i løpet av høsten.