KRISTIANSAND: Leder for Nasjonal støttegruppe for 22. juli-hendelsen og far til ett av Utøya-ofrene, Trond Blattmann, er opprørt.
— Jeg en blanding av fly sint og meget lei meg. Hvorfor i alle verden skal ordfører og varaordfører overprøve det vi som pårørende har kommet fram til i samarbeid med kommunens kulturetat og parkvesen? Hvorfor skal dette bli noe leit, når det kunne blitt så flott, uttaler han.
Kraftig redusert omfang
Ordfører og varaordfører grep inn da de ble kjent med detaljplanene for minnesmerket – planer utarbeidet av pårørende, AUF, kulturetat og parkvesen i fellesskap. Kristiansen og Grundekjøn krevde kraftige reduksjoner i omfang.
Nå blir minnestøtten, som avdukes 28. oktober, stående på en 1,8 meter bred steinsetting mellom Domkirken og Gyldenløves gate. Ordfører og varaordfører har krevd størrelsen på sirkelen omtrent halvert.
Ordfører og varaordfører har også forlangt at det kun blir inngang over plenen fra Domkirken, og at noen kantstein senkes her. De to politiske lederne ville ikke ha noe av planen om å felle et tre og legge to steinlagte veier inn til monumentet, både fra Domkirken og fra Gyldenløves gate. De har også krevd at minnesmerket ikke lyssettes spesielt.
Hjem til noe helt annet
To kristiansandere ble drept på Utøya. Blattmanns sønn Torjus og Pamela Porntip Ardam.
— Nå er den andre familien på reise i utlandet. De kommer hjem 27. oktober – dagen før avduking. De kommer hjem til et helt annet minnesmerke enn vi var enige om, sier Trond Blattmann, som den siste tiden har forsøkt å få ordfører og varaordfører til å vurdere på nytt, uten å lykkes.
I februar i år sa Kristiansand bystyre ja til å ta i mot et 22. juli-minnesmerke av Nicolaus Widerberg, med de forpliktelser det innebar.
En gruppe ble satt ned bestående av Trond Blattmann, AUF, parkvesenet, kulturetaten og Jørgen Kristiansen. Da gruppa skulle på befaring for å se på detaljene rundt den endelige plasseringen utenfor Domkirken, var ikke Kristiansen med. Han hadde tilkjennegjort at parkvesenet kunne vurdere detaljene i saken.
Grep inn samme dag
Gruppa ble enig om følgende under befaringen: Minnesmerke burde stå på en steinsatt sirkel med diameter 3,6 meter. Dette for at rullestoler kan kjøre rundt minnestøtten. Ett tre burde rives, slik at det kunne lages en steinvei inn, både fra Gyldenløves gate og fra Domkirke-området. Det ble også konkludert med at man måtte vurdere lyssetting nærmere.
20. september ble Kristiansen orientert om konklusjonene fra parkvesenets Hanne Katinka Hofgaard. Senere samme dag sendte Kristiansen følgende mail:
"Ordføreren og jeg har nå diskutert minnesmerket og oppsettingen av dette. Vi opplever at oppsettingen nå blir mye mer omfattende enn det bystyret la opp til i sin behandling. Oppsettingen har jo også et kostnadselement", skriver Kristiansen før han kommer med sju punkter om hvordan han og ordføreren konkret ville ha minnesmerket.
— Jeg hadde håpet jeg skulle slippe å stå og snakke om dette i avisen. Uten veier inn, blir dette en gravstøtte mer enn et minnesmerke du inviteres til å besøke. Hvorfor ba de oss pårørende og AUF om å sitte i ei gruppe med kulturetat og parkvesen, når vi likevel skulle overkjøres. Vi ønsket opprinnelig plassering i Wergelandsparken, men det ble nektet. Vi kom fram til ett kompromiss med Domkirken – som altså ordfører og varaordfører nekter å godta. Veldig leit, sier Blattmann, og avslutter:
— Ordføreren klager i avisen på alle møtene han må på. Men å lage konflikt og skape vondt om antall stein rundt et minnesmerke, det har han tid til. . .
- Hvorfor i all verden?
Aps gruppeleder Mette Gundersen tok tirsdag en prat med ordfører og varaordfører for å få dem til å snu, uten politisk konflikt.
— Men det var ingen åpning for nye vurderinger. Jeg kan ikke med min beste vilje forstå hvorfor de skal overprøve en arbeidsgruppes konklusjoner. Det er ikke akkurat store summer som står på spill. Hvorfor i all verden blander de seg opp i dette, når kommunens fagetater er blitt enige med pårørende om en god løsning, sier hun.
Mette Gundersen vurderer nå å reise saken politisk, for å få til endring.
— Når minnesmerket avdukes 28. oktober bør det være noe alle kan stille seg bak. Det skal være et verdig minnesmerke som skal stå lenge. Det er veldig trist det som nå skjer, sier Gundersen.
Vurderer best
— Det kan være at vi med avstand til tragedien 22. juli er bedre i stand til å vurdere hvordan dette minnesmerket bør se ut i Kristiansand enn de som er midt oppe i det, sier varaordfører Jørgen Kristiansen.
Han synes kritikken fra Blattmann er lei, men mener Blattmann og de andre pårørende står veldig nær det som skjedde.
— Jeg skal ikke bruke ordet inhabilitet, men jeg mener den løsningen ordføreren og jeg har fått til, er god. De pårørendes ønsker ville vært langt utenfor bystyrets rammer for prosjektet, sier Kristiansen.
— Men bystyret sier de påtar seg forpliktelsene med minnesmerket, og da har man vel fått vide fullmakter?
— Bystyret fikk seg forelagt en skisse der minnesmerket sto på gress. Under debatten lovet jeg at det skulle på plass en viss steinsetting, men Blattmanns ønsker går langt utover det, sier Kristiansen, som aldri har vurdert å ta opp saken til ny politisk vurdering.
Ordfører Arvid Grundekjøn vil heller ikke ta kritikk. Han mener arbeidsgruppens oppdrag var ferdig da plasseringen av monumentet var gjort, og at detaljplanene som ble kjent 20. september var utenfor mandatet.
— Mener du noen har tatt seg til rette, altså?
— Jeg vil ikke bruke sånne ord i en sak som dette. Nå har jeg vært to ganger og sett til at greiner er fjernet på trærne rundt monumentet, etter oppringinger om saken fra Blattmann. Plasseringen blir verdig og fin nå, sier Grundekjøn.
— Du vil ikke gjøre en ny vurdering, slik Aps gruppeleder ber om.
— Plasseringen er verdig og fin nå, slik jeg ser det, svarer Grundekjøn.
Får støtte
Demkoratenes gruppeleder, Vidar Kleppe, oppfordrer ordførerog varaordfører til å rydde opp i striden rundt 22. juli-minnesmerket iKristiansand.
— Jeg er ikke sosialdemokrat, men likevel gir jegmin fulle støtte til Trond Blattmann i denne saken, sier Kleppe som mener atdet må være mulig å tilpasse seg det opprinnelige forslaget til plassering ogutforming av minnesmerket.
— Som gruppeleder ble jeg kontaktet av JørgenKristiansen og orientert om hva de var blitt enige om. Når det nå er blittstrid om dette, mener jeg vil skal høre på dem som står nærmest detforferdelige som skjedde 22. juli , sier Kleppe som mener at det saken nådreier seg om er respekt, verdighet og inkludering.
– I denne saken er detunødvendig med en slik strid, mener Kleppe.