KRISTIANSAND: — Vi synes det er urimelig at vi må betale 100.000 kroner i bot til Fylkesmannen. Det er en unødvendig kostnad som til syvende og sist belastes kommunens innbyggere, sier byingeniør Terje Lilletvedt til Fædrelandsvennen.

Det var NRK Sørlandet som først meldte om brev-boten i sin morgensending tirsdag. Kommunen har bedt Fylkesmannen om å frafalle boten, uten å få gehør for det.

— Vi har sendt tre brev herfra uten å høre noe fra kommunen. Vi står på at kommunen må betale boten. Etter tre brev fra oss har vi ikke så mange andre virkemidler for å få kommunen til å svare, sier Hallvar Berget, senioringeniør hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

Første brev i 2010

Kommunen har klagd saken inn for Klima- og forurensingsdirektoratet. Selve saken startet etter en befaring på Bredalsholmen renseanlegg 20. oktober 2010. Etter befaringen fant Fylkesmannen to avvik, som de informerte kommunen om i en rapport som ble sendt kommunen 2. november 2010. Avvikene gjaldt ledningsnettet og kvalitetssystem.

I rapporten fikk kommunen frist til 1. februar 2011 med å melde fra om utbedring av avvikene.

Purret i fjor

Første purring ble sendt august 2011. Etter total taushet fra kommunen, sendte Fylkesmannen nytt brev i april i år, der de informerte om vedtak om tvangsmulkt fra 1. mai dersom kommunen ikke ga lyd fra seg.

— Vi hørte ingenting før fristen gikk ut 1. mai. 16. mai kontaktet vi kommunen igjen. Vedkommende hadde ikke hørt noe om saken i det hele tatt. Alle skriv hadde angivelig gått i arkivet, sier Berget.

Legger seg flate

Kommunen understreker at avvikene er utbedret.

— Vi var ikke uenige i Fylkesmannens konklusjon etter befaringen, og har gjennomført tiltak for å utbedre avvikene. Vi har bare ikke svart på brevet. Vi har lagt oss flate og tatt tak i postrutinene våre. Men vi synes det er urimelig at vi har fått 5000 kroner i bot i perioden fra 1. mai til 20. mai, sier byingeniør Terje Lilletvedt .

Han mener det hadde vært mer rimelig med bot dersom ikke avvikene var utbedret.— Vi har jo gjennomført tiltak, vi har bare ikke sagt fra, understreker Lilletvedt.

- Men hvordan kunne dette skje? Kan dette skje med annen post til kommunen?

— Vi har egentlig ganske gode rutiner på dette. Det som har skjedd her er at de som har fått brevet har trodd at noen andre skulle svare. Vi har fått tre brev som har blitt liggende. Men det er klart at brev kan bli liggende feil sted. Da får vi som regel purringer, som vi svarer på. Jeg kjenner ikke til at noe slikt har skjedd hos oss før, sier Lilletvedt.

Kan ikke systemet

Fylkesmannen sender ut brev elektronisk til kommunen. Det har i dette tilfellet komplisert prosessen.

— Det er ikke alle saksbehandlerne som har trening i å bruke de elektroniske systemene. Nå har vi skjerpet inn rutinene, slik at alle som får de elektroniske brevene må være oppegående på datasystemene nå. Vi beklager sterkt dette, og setter i gang ekstra opplæring nå, sier Lilletvedt.

Dagmulktene sluttet å løpe 20. mai, etter at Fylkesmannen hadde fått bekreftet på telefon at avvikene var utbedret.

- Kommunen mener boten er urimelig når de tross alt har fikset opp det som var galt?

— Det spiller ingen rolle. Alle frister har gått ut. Bot er en naturlig konsekvens. Det er alvorlig at vi ikke får bekreftelse på at avvik er rettet opp. At vi ikke får respons i det hele tatt, er nokså alvorlig. Bot er det sterkeste virkemiddelet vi har, bortsett fra anmeldelse. Anmeldelse var ikke aktuelt i dette tilfellet, sier Berget.