KRISTIANSAND: Ulykken på Strai nord for Kristiansand skjedde fredag 15. april cirka klokka 04 om morgenen.

Den formelle konklusjon fra Spesialenheten er at saken mot politibetjenten, og politihøyskolestudenten som gjennomførte bilforfølgelsen, henlegges fordi intet straffbart forhold anses bevist.

Samtidig antyder Spesialenheten at Agder politidistrikt vil kunne ha læringsutbytte av å gjennomgå alle hendelser med et så tragisk utfall som i denne saken. Enheten antyder at det også «bør vurderes om det bør utvises noe forsiktighet med å gjennomføre bilforfølgelser med kjøretøy som i begrenset grad er utstyrt for utrykningskjøring».

Politibilen som fulgte etter bilen som havnet i husveggen sivil, var uten sirener, men med et løst blålys som ble satt på dashbordet.

Spesialenheten antas at det vil innebære noe økt risiko i forhold til andre veifarende når politiet benytter ikke-uniformerte kjøretøy som ikke er rigget med effektfullt utstyr for lys og lydsignal.

Bil med prøveskilter

Det fremgår av Spesialenhetens avgjørelse at den sivile politipatruljen ville stanse en bil med prøveskilter på Setesdalsveien rent rutinemessig, fordi det erfaringsmessig er mange kriminelle som bruker prøveskilter, og som ferdes ute om natta.

Bilen vinglet også noe, og kjørte relativt fort. Det tydet på at bilføreren kunne være ruset.

Da bilen ikke ville stanse, etter at den sivile politibilen hadde blinket med lyset og satt på blålyset på dashbordet, ble det innledet en forfølgelse etter at politiet forsto at bilføreren bevisst ønsket å unndra seg kontroll.

Det var bar og tørr veibane, liten annen trafikk og ingen fotgjengere langs veien under forfølgelsen.

Forfølgelsen gikk nedover Setesdalsveien, til Gartnerløkka, videre over jernbanebroa, opp Møllevannsveien til Grim og videre opp Setesdalsveien.

En uniformert patrulje var i mellomtiden kommet til, og lå bak den sivile politibilen. Hastigheten til politibilen var på Dalane cirka 100 kilometer i timen.

Avstanden til den forfulgte bilen var cirka 200 meter over hele strekningen. Forfølgelsen varte i cirka tre minutter.

Skrens i 120 km i timen

Det fremgår av Spesialenhetens avgjørelse at den forfulgte bilen på Strai kom utenfor veibanen og fikk skrens i en hastighet på nærmere 120 kilometer i timen.

I et forsøk på å rette opp skrensen havnet bilen sidelengs inn i husveggen på motsatt side. Bilføreren døde momentant av skadene, ifølge obduksjonsrapporten. Det er ifølge Spesialenheten påvist en høy konsentrasjon av amfetamin i blodet til den avdøde bilføreren. Også andre stoffer er funnet i blodet.

Spesialenheten har i sin gjennomgang av saken vist til den instruks politiet har ved forfølgelser, og det lovverk som regulerer politiets adgang til å gjennomføre bilforfølgelser.

«Det forela i situasjonen ingen sikre holdepunkter for at bilføreren kunne mistenkes for svært alvorlig kriminalitet. Bilforfølgelsen ble igangsatt med bakgrunn i politiets generelle erfaringer og det forhold at signal om a stanse ikke ble etterkommet.

Bilforfølgelse er et svært kraftfullt virkemiddel som man ut fra erfaring vet innebærer risiko for død og alvorlig skade. Risikoen for ulykke vil være størst for føreren av det forfulgte kjøretøyet.

Det finnes imidlertid også eksempler på at andre veifarende har omkommet eller kommet alvorlig til skade. Førere som de senere år har omkommet sammenheng med bilforfølgelser har i flertallet av sakene vært ruspåvirket. Disse erfaringene kan tale imot at det innledes forfølgelse i de situasjoner hvor det ikke er sikre hodepunkter for svært alvorlig kriminalitet, og at det i slike tilfeller ikke er «ubetinget nødvendig» å foreta forfølgelse.

Spesialenheten ser samtidig klart at en slik forståelse for politiet vil reise et vanskelig dilemma knyttet til at det blir for enkelt unndra seg politiets kontroll. Det vil også kunne bli reist kritikk mot politiet dersom en ruspåvirket fører tillates å fortsette sin kjøring, og under sin videre kjøring forårsaker ulykke hvor føreren selv eller andre veifarende kommer til skade.

Ikke klanderverdig

Selv om det ut fra etterforskningsresultatet fremstår som om alternativer til å iverksette forfølgelse ikke ble vurdert, ser Spesialenheten ikke at det innenfor en vurdering av mulig straffansvar for involvert personell kan anføres at de vurderinger som her ble lagt til grunn for iverksettelsen av forfølgelsen er kvalifisert klanderverdige».