VENNESLA: Torsdag kveld sitter han og moren Reidun Malen Thomassen hjemme på Moseidmoen i Vennesla og venter på telefon fra Rikshospitalet. Når telefonen ringer kan det være beskjed om at pappa Truls John Thomassen er borte for alltid.

Vinket om hjelp

– Jeg sto med lommelykta i hånden og holdt armen opp for at de skulle stoppe. Jeg så ansiktet til en av dem, en kvinne. Hun så bare på meg, ga gass, og kjørte forbi, forteller Espen Jarl Thomassen.

– Det var i alle fall fire-fem biler som bare kjørte forbi. De kan ikke ha unngått å se verken meg eller bilen som lå på siden med nødblinklys og frontlyktene på, sier han.

Uten dekning

– Det var ikke noe jeg kunne gjøre. Pappa sto blødende og forslått med tre brudd på kravebeinet, hjernerystelse og var helt forvirret. Jeg fikk ikke dekning på mobiltelefonen, og ville ikke gå lengre vekk enn at jeg kunne holde et øye med pappa i grøfta. Jeg trengte hjelp fra noen som kunne ringe etter ambulanse, forteller sønnen.

På vei til jobb

– Onsdag morgen sto pappa opp sammen med meg, og tilbød seg å kjøre meg til jobb i Lillesand. Veien over Birkeland var fin og tørr. Men i svingene opp mot avkjøringen til Oggevatn er det en bekk ved siden av veien. Der var det såpeglatt, forteller han.

Selv om Landroveren har firehjulstrekk og ABS-bremser, fikk den sleng og skled av veien og ned en liten skråning. Der gikk bilen rundt og landet på siden.

– Jeg fikk litt juling, men det gikk greit med meg. Men pappa som satt bak rattet var blodig og forslått. Jeg fikk ham ut gjennom den knuste frontruta. Han ville stå oppreist. Men det var ikke bra med ham, forteller sønnen.

Fortvilet

– Det er ikke mye trafikk på veien der oppe i seks-sju-tiden på morgenen. Følelsen da bilene i begge retninger bare kjørte forbi, mens pappa sto blodig og forslått i grøfta med bilen, er bare forferdelig. Jeg var helt fra meg. Eier de ikke medfølelse?

– Jeg var så fortvilet. Han som til slutt stoppet kan jeg ikke få takket nok. Han hørte på meg, og kjørte et stykke opp i veien der han fikk dekning på mobilen, og ringte etter ambulanse. Jeg vet ikke hvem det var. Men takk for at det finnes noen som stopper, sier Espen Jarl Thomassen.

Rikshospitalet

Pappa Truls John Thomassen var sykmeldt med prolaps i ryggen. Men han tilbød seg å kjøre sønnen over heia til jobben på Saint-Gobain i Lillesand. I trafikkulykken knakk han kravebeinet tre steder. Det ble også konstatert hjernerystelse. Senere på kvelden ble det konstatert blodpropp i lillehjernen. På toppen av dette fikk han hjerteinfarkt.

Torsdag ettermiddag ble han fløyet med luftambulansen fra sykehuset i Kristiansand til Rikshospitalet i Oslo.

– Situasjonen er alvorlig. Vi vet ikke om vi får ham hjem igjen, sier hans kone, Reidun Malen Thomassen, som sitter med telefonen i hånden og venter på beskjed fra sykehuset i Oslo.