KRISTIANSAND: — De som føler de har en dårlig sak sitter kanskje bare stille. Vi kommer uansett til å gå gjennom alle bodene for å få bruken i samsvar med godkjenningen, uttaler byggesaksleder Bjørn Harald Andersen i Kristiansand kommune til Fædrelandsvennen.
Behandles onsdag
Onsdag behandler formannskapet kommunedelplanen for Flekkerøy, oppdatert med nye bestemmelser etter Miljøverndepartementets avgjørelse i juni.
Statsråd Erik Solheims vedtak ble møtt med svært delte reaksjoner på øya, ettersom det ble satt et tidsskille ved Flekkerøyplanen i 1995: De gamle bodene skulle godkjennes for overnatting, de nye behandles strengt.
Kommunen sendte i oktober, etter samråd med Fylkesmannen, ut brev til samtlige 400-500 sjøbodeiere. Her ble alle oppfordret til å søke, og fremgangsmåten forklart. Likevel er bare åtte søknader kommet kommunen i hende hittil.
Vil ha orden
Et brødrepar på Kjære brygge, sentralt nord på øya, er blant dem som gjerne vil ha sin sak brakt i orden før sommeren.
— Hvis ikke vi får lov, begriper jeg det ikke. Man kan ikke gi lov til den ene og ikke den andre, når bodene ligger vegg i vegg, sier Reidar Markussen til Fædrelandsvennen.
Han og broren har hver sin sjøbod på 24 kvadratmeter, bygd i 2000 og enkelt innredet med fire sengeplasser. Men sjøbodrekka ble anlagt allerede tidlig på 90-tallet, og minst to av dem ble da godkjent for fritidsbruk.
- Tilfeldigheter
Dermed sover 50-åringen godt om natten – selv i sjøboden.
— Bare tilfeldigheter gjorde at noen bygde før og noen etter 1995. I min søknad har jeg poengtert likhetsprinsippet, jeg synes det er ganske vesentlig i denne saken, sier Reidar Markussen.
Alle søknader skal på høring til Fylkesmannen, og vedtaket kan påklages til samme instans. På Flekkerøy er ikke statens lange arm i strandsonen like høyt skattet som hummeren.
— Fylkesmannen har kommet med signaler som er strengere enn det ministeren har skrevet. Det står at de etter 1995 skal behandles strengere, men ikke at de skal behandles strengt, sier Frode Stokkeland, talsmann for samarbeidsgruppa på Flekkerøy.
Han mener eierne ikke bevisst trenerer saken, men at de trenger tid til å sette seg inn i sakskomplekset.
I plan- og bygningsetaten er man fullt klar over at det ikke går et vanntett skille ved 1995. I vedtaket heter det blant annet at “Det er viktig at kommunen behandler alle sammenliknbare enkeltsaker på en rettferdig måte”.
- Stor grad av amnesti
— Slik vedtaket er formulert, åpner det opp for ganske stor grad av amnesti. Hvis vi sier ja til to boder fra 1992, vil det være vanskelig å begrunne et nei til to boder fra 1997 i samme rekka, sier byggesaksleder Bjørn Harald Andersen.
Foreløpig har ikke etaten fått ekstra ressurser til oppgaven.
— Det er en liten jobb, for å si det mildt. Vi sender brev til alle, til slutt, sier Andersen.
- Og det blir i løpet av året?
— Det kan jeg aldri tenke meg.