Kartwebb.jpg
Gravemaskinen står i haugen som utgjør restene av det gamle rådhuset i Øyestad. Plassen i forgrunnen er bygget opp med en blanding av avgravingsmasser og rester av rådhuskvartalet i Kristiansand. Haugen med armeringsjern er sortert ut og skal fraktes bort. Foto: Anders Martinsen
Slik så det ut da Rådhuskvartalet i Kristiansand var ryddet, før gjenoppbyggingen begynte. ARKIVFOTO Foto: Jon Anders Skau
Et gammelt rør ligger synlig i utfyllingen. Det skal være ren stein og ren knust betong og tegl her. Men Fædrelandsvennen observerer også planker, spiker, plastsekker, jernwire, isopor, armeringsjern, samt produkter som leca og mur. Foto: Anders Martinsen

Bak Travparken ligger rester av Rådhuskvartalet i Kristiansand. Rivingsmassene skal nå tjene som terrengutfylling under en kraftledning.

En gravemaskin står midt i en haug med nyere masser. De kommer fra et annet rådhusbygg, i Øyestad, som nå er en del av Arendal kommune. To store agderkommuner har dermed relokalisert gamle institusjoner til den mindre kommunen på fylkesgrensa.

Eiendommen er regulert som friluftsområde.

Tillatelse fra Lillesand

Et deponi for urene masser må ha tillatelsene fra fylkesmannen. Det har ikke denne eiendommen.

Naturforvalter Ole Martin Aanonsen i Lillesand kommune skriver i en e-post til Fædrelandsvennen at det er snakk om en terrengutfylling med rene masser, og ikke må forstås som et deponi. Utfyllingen har skjedd i henhold til tillatelsen.Fædrelandsvennen viser ham bilder av deponiet, som han også har besøkt selv.

— Ved sortering av armert rivningsavfall vil man alltid ønske å oppnå så høy sorteringsgrad som mulig, men i praksis er det vanskelig å få sortert ut 100 prosent av armeringsjernet og annet avfall, så som mindre biter isopor, treverk osv. Det vil derfor være mindre mengder jern og andre komponenter i endelig utfylte masser, skriver Aanonsen.

Fædrelandsvennen har også vært i kontakt med grunneier, som sier alt er i orden med utfyllingen nå, og som ønsket seg massene for jevne ut en kupert tomt.

Synlig søppel

"Ren betong, fri for jern" heter det i papirene over hva som er deponert i haugen. I det ene dokumentet som beskriver saken dreier det seg om 495 tonn masse fordelt over fem datoer i 2012.

Fædrelandsvennen observerer også planker, spiker, plastbiter, jernwire, isopor, armeringsjern, samt produkter som leca og mur.Massene ligger i en skråning ned mot et vann, Nedretjønn på eiendommen Sydingen.

Har sortert

— Det som var forurenset, leverte vi til godkjent mottak, sier Ove Rabbersvik i Rive- og knuseservice AS, firmaet som har plassert store deler av det gamle rådhuskvartalet i Lillesand.

Han sier byggavfallet plasseres der etter avtale mellom grunneier og kommunen.

— Det er ikke mye jern igjen i materialene. Vi har plukket ut en del manuelt, men det er ikke praktisk mulig å få det helt rent sier Rabbersvik.

Rive- og knuseservice har kvitteringer for at det farlige byggavfallet er levert Frustøl, som har et godkjent mottak. Det inkluderer den betongen som inneholdt PCB, og slike ting som skumplast og lysstoffrør.

Etter avtale med grunneier kunne stein og betong tippes her i skogen i Lillesand. Håndteringen av fallet beskrives i en rapport som Rambøll og Kruse Smith jobber med, i forbindelse med arbeidene på Torget i Kristiansand.— Den øverste haugen der gravemaskinen står, er også et rådhus. Det er fra Øyestad i Arendal, forklarer han.

At det er en del synlig armeringsjern i en haug på toppen av anlegget, skyldes at dette mellomlagres her. Det skal vekk igjen.