Det er styret i Presteforeningen i Kristiansand som har utviklet en «anbefalt ordning til forbønnshandling for personer som har inngått likekjønnet ekteskap» som Fædrelandsvennen har fått tilgang til.
Her står det at presten, som en del av seremonien, sier til ekteparet og festfølget at «ekteskapet er Guds gode gave», og at «å leve sammen i ekteskap er å leve i tillit og kjærlighet, og «hør hva Guds ord vitner om kjærligheten».
Videre står det at «ekteparet kneler på alterringen», og at presten ber med håndspåleggelse: «Gode Gud, vi takker deg for… … deres kjærlighet til hverandre. Velsign deres liv som ektefolk.»
På oppfordring
— Hvorfor har dere laget dette?
— Ettersom biskopene har gitt den enkelte prest tillatelse til å arrangere forbønnshandling for likekjønnede som har giftet seg borgerlig - uten at det er utviklet en fast liturgi for dette, har prestene i Kristiansand prosti etterlyst et forslag til hvordan de kan utføre slik forbønn, sier Liv Turid Blesvik.
Hun er kapellan i Lund kirke, og har skrevet teksten sammen med studentprest Hans Jørgen Wennesland og sognepresten på Flekkerøy, Gunnar Lindtveit.
— Egentlig tilfeldig at vi tre også utgjør styret i Presteforeningens lokallag, sier Blesvik.
Nesten likt de heterofile
Den norske kirke (Dnk) har lenge hatt en fast liturgi for heterofile par som oppsøker kirken for forbønn etter å ha giftet seg borgerlig. Det er denne liturgien Kristiansands-prestene har tatt utgangspunkt i.
— Vi har lagt teksten nærmest mulig opp til forbønnsliturgien for de heterofile, sier Liv Turid Blesvik, men presiserer at de har lagt vekt på å følge biskopenes pålegg om at forbønnshandlingen ikke skal ha «vigselslignende karakter».
I et brev til de andre prestene i Kristiansand skriver Blesvik, Wennesland og Lindtveit:
«Etter vår mening handler uttrykket «vigselslignende» karakter» hovedsakelig om spørsmålene som stilles til paret og deres bekreftende svar, altså selve ekteskapsinngåelsen. Etter vår forståelse har handlingen ikke vigselslignende karakter dersom dette ikke finner sted.»
En forskjell
Forbønnliturgien for heterofile, som først har giftet seg borgerlig; inneholder et spørsmål om to de fortsatt vil «elske og ære hverandre…». Dette spørsmålet - og ektefellenes «ja» - er fjernet fra forbønnseremonien for homofile.
- Hvorfor?
— Dette har vi gjort for å sikre at handlingen ikke skal være vigselslignende, sier Blesvik.
- Hva synes du om det?
— Jeg ønsket at også dette elementet skulle stå i vårt forslag. De to andre mente noe annet. Men husk at dette kun er en tekst som den enkelte prest kan ha som utgangspunkt for slike forbønnshandlinger - det er ingen fast liturgi. Dermed kan prester som ønsker det - etter eget skjønn - legge inn dette spørsmålet.
- Vil du selv gjør det?
— Hvis ekteparet ønsker å bekrefte sitt ekteskap på denne måten, vil jeg at vi tar en prat for å se hva vi kan komme fram til, sier Liv Turid Blesvik, og legger til at tilbakemeldingene fra kollegene så langt har vært positive.
Her kan du lese hele den anbefalte forbønnhandlingen for likekjønnede.
- Oj, dette er veldig positivt
Lene Tønnessen, leder for Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner på Sørlandet (LLH-Sør), tar den foreslåtte forbønnseremonien som «en skikkelig oppmuntring».
— Dette høres da veldig bra ut, sier Lene Tønnessen i LLH-Sør når Fædrelandsvennen leser for henne fra forbønnhandlingen utviklet av de tre prestene som utgjør styret i Presteforeningens lokallag i Kristiansand.
— Det var synd at et knapt flertall på siste kirkemøte ikke ville inkludere homofile og lesbiske som hele mennesker i Den norske kirke. Da er det svært positivt at noen prester på Sørlandet på denne måten tar initiativ til å inkludere oss så godt det lar seg gjøre innenfor det regelverket som gjelder, sier Tønnessen.
— Nesten synd jeg allerede har giftet meg og er ferdig med slike seremonier, sier hun.
- Ikke forbønn, men bryllup light
Det er Øivind Benestad som på denne måten sier at Kristiansand-prestenes anbefalte forbønnshandling for likekjønnede «bryter med biskopenes intensjon om at forbønnen ikke skal ha vigselslignende karakter».
— Dette du siterer for meg nå, er jo nettopp vigselslignende. Mens biskopene har åpnet for at prester - etter eget skjønn - kan be for likekjønnede, er dette på en helt annen måte en institusjonalisering, sier Øivind Benestad, leder i Levende Folkekirke, som arbeider for at Den norske kirke skal holde fast på ekteskapet som en ordning for mann og kvinne.
— Målet er tydeligvis at seremonien skal ligne så mye på bryllup som mulig. Dette er ikke primært forbønn, men «bryllup light». Seremonien vil fungere som en brekkstang for å få innført full vigsel i kirken. Å tro noe annet, er blåøyd, sier Benestad.
Nei til homo-bryllup, nei til forbønn, nei til alt