Mange dør etter hoftebrudd

— Hoftebrudd er svært lett å forebygge. Det er viktig at legene tar forebygging på alvor og at eldre mennesker er klar over mulighetene, sier lege Andreas Diamantopoulos ved Sørlandet sykehus i Kristiansand.

I flere år har han ved siden av sin jobb som lege, forsket på de konsekvenser hoftebrudd har. Resultatene er oppsiktsvekkende.

— Etter fem år er over dobbelt så mange menn som kvinner døde etter at de fikk hoftebrudd som følge av beinskjørhet. Hele sju av ti menn som brakk hofta er gått bort i løpet av disse årene, sier Diamantopoulos.

Han sier det er et mysterium hvorfor det er slik. - Det kan ha noe sammenheng med at menn er mindre flinke til å gå til legen som følge av komplikasjoner som bruddet ga, sier han.

Forskningen hans viser at risikoen for å dø innen ett år etter hoftebrudd øker med fire til seks ganger, sammenlignet med eldre på samme alder.

Dårligere beinstruktur

Bare på Sørlandet er det over 500 personer over 50 år som hvert år får hoftebrudd som følge av beinskjørhet. I verdenssammenheng er Norge på skadetoppen, trolig av genetiske grunner.

Etter at vi har passert 50 år, blir beinstrukturen gradvis dårligere. Mange vet ikke at de har beinskjørhet før de faller og brekker bein.— For svært mange av de som får hoftebrudd, blir livet aldri det samme igjen. Det er ofte kompliserte brudd som må opereres. I etterkant krever det lang tid til rehabilitering, og for mange blir de aldri den samme igjen, sier Diamantopoulos.

Det igjen skaper nye, fysiske plager. Og mange får kraftig redusert livskvalitet og depresjoner.

Koster dyrt

I tillegg til de menneskelige lidelsene, har hoftebrudd store økonomiske konsekvenser for samfunnet. Forskerens beregninger viser at hvert hoftebrudd i gjennomsnitt koster 150.000 kroner med innleggelse, operasjon og rehabilitering i etterkant.

— Staten betaler årlig 1,3 til 1,5 milliarder kroner i forbindelse med hoftebrudd. Mange av disse pengene kunne vært brukt annerledes, sier Diamantopoulos.

Han viser til at det finnes medisiner som koster 150 kroner i måneden, som lett kan forebygge beinskjørhet.

— Eldre med beinskjørhet i familien eller de som brekker noe, bør få utført beintetthetsmåling slik at man kan finne fram til de som er i faresonen, sier han.

Trenger medisin

Legen sier at det er godt kjent blant folk at blant annet melkeprodukter og D-vitaminer bidrar til å redusere beinskjørhet. - Men de som er risikogruppen for å brekke bein ved et helt vanlig fall, trenger reseptbelagte medisiner, sier han.

Han tror fastlegers oppmerksomhet mot sykdommen de senere årene, kan ha ført til at flere pasienter nå får behandling for sykdommen.

— Samtidig vet vi at antallet eldre øker kraftig i årene som kommer. Dette vil kunne gi langt flere pasienter med hoftebrudd. Vi planlegger videre forskning på dette, sier Diamantopoulos.

Har beinskjørhet - brakk bein

For Peter Alv Tveranger fra Lillesand er livet snudd opp ned etter at han falt og brakk lårhalsen sist fredag. Nå ligger 87-åringen på Sørlandets sykehus etter operasjon.

— Dette var kjedelige greier. Jeg skulle fra badet til stua da jeg ble så svimmel. Jeg prøvde å sette meg på stolen, men bommet og falt på gulvet. Dermed var det gjort, sier Tveranger, som lider av beinskjørhet.

— Jeg har tatt vitaminer og slikt mot det de siste årene, men det hjalp visst ikke da det gjaldt, sier han.

Han ble operert søndag. Nå venter uker og kanskje måneder på rehabilitering på et sykehjem i Lillesand.

Han hører på lege Andreas Diamantopoulos sine funn om beinskjørhet og at særlig menn dør i etterkant av beinbrudd.

- Jeg håper jeg kommer meg raskt etter dette. Min kone venter på meg, smiler Tveranger.