— Jeg har bodd her de siste fire årene, og det føles som et hjem. Det er veldig utfordrende å forlate henne for siste gang, sier Megan Macleod.
Hun har fungert som lærer på skipet, det siste året for 35 elever. Fædrelandsvennen er med 31-åringen på hennes siste tokt med Fullriggeren inn mot Kristiansand lørdag morgen.— Det er vanskelig å forklare venner og familie hvordan det er å være her. Jeg sier at det føles tryggere om bord, enn på land. Jeg gråt i dag tidlig, innrømmer hun.
Vemodig
Her ankommer skipet Kristiansand for første gang på tre år
Tårene er tørket bort da skuta forlater Søgne klokka sju lørdag morgen. Om bord er stemningen god, til tross for at det for mange er siste tur.— Det er en blanding av vemod og spenning. Men det er klart at det er kjekt å ta henne inn til byen, sier kaptein Sture Erichsen. Han har ført skuta i ett år, og har blant annet tatt henne gjennom en voldsom storm tidligere i vinter.
— Da vi skulle fra Bermuda til Brest ble det veldig spennende noen timer. Værmeldingen var at det skulle bli stiv kuling, men så blåste det opp til vind med orkan styrke, forteller han.
Orkan
Som kaptein tok han ansvar og tenkte på mannskapet først. Både besetningen og elevene tok seg fint gjennom uværet.— Det var en bølge som slo helt opp til akterdekket. Det ble litt lite søvn, men folk var rolige. Alle klarte å gjøre som de fikk beskjed om, sier Hans Adrian Robinson. Han er kadett, og under opplæring til å bli offiser. Og han er fra Søgne.
— Det er kjempegøy å være på skipet, uansett hvor man er fra. Det er en kjempekul jobb, hvor man får reist mye, forteller 24-åringen.
Et eventyr
Megan Macleod var med da Fullriggeren Sørlandet forlot Kristiansand i august 2011. Da hadde hun allerede vært en del av familien i ett år.— Når folk spør meg hvorfor jeg gjorde dette svarer jeg "hvorfor ikke?" Personlig har det vært et eventyr, profesjonelt ligger det så mange muligheter for læring. Klasserommet har så mange muligheter, forklarer dama fra Canada.
Elevene om bord er fra mange land, men de fleste er fra Canada.
— Det har vært en veldig fin tid. Vi får seile og reise, samtidig som vi er på skolen, sier Catherine Boyer, etter at hun har forlatt roret hun og en klassevenninne har hatt hånd om.
Hun synes det er vanskelig å plukke ut noen spesielt gode minner fra året hun har hatt på fullriggeren.
Det største
— Det er ikke bare store ting, men også de små tingene som jeg vil ha med meg. Solnedganger og soloppganger. Det har vært helt fantastisk, sier hun.
Når klokka nærmer seg ti får Fullriggeren Sørlandet følge med flere småbåter inn mot pir 6. På kaia venter flere hundre mennesker på skuta som har seilt på de sju hav de siste tre årene.
— Det var stort følelsesmessig. Og skuta er så stor, det må også være det største flagget på de sju hav, sier Arvid Grundekjøn. Om bord talte han til de frammøtte, og til skuta.
— Hjertelig velkommen hjem, kjære vakre, flotte, gamle dame. Vi har savnet deg.