En oversikt fra Avfall Sør, viser at husholdningene i Kristiansand, Songdalen, Vennesla og Søgne, kastet 1682 tonn elektroavfall i 2013. Dette utgjør 14,9 kilo per innbygger.
— Det er mye som kastes som fortsatt er helt fint. Det er der du har det rike Norge. Det er dyrere å reparere enn å kjøpe nytt, sier Stein Ove Nilsen, driftsleder ved Avfall Sørs gjenvinningsstasjon på Mjåvann i Songdalen.
Flatskjermer
Oversikten fra Avfall Sør viser at folk i Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen stort sett er flinke å sortere og at de kaster lite elektroavfall i restavfallet.
Men det som blir levert på gjenvinningsstasjonene, fungerer ofte helt fint. Det gjelder spesielt datamaskiner og tv-er.
De gamle apparatene med tjukk skjerm har lenge blitt levert på søpla. Det nye er at også flatskjermene blir kastet.— For sju-åtte år siden kostet en flatskjerm mellom 10.000 - 15.000 kroner. Nå kan du få en for 3000 kroner. Når de blir ødelagt, kjøper folk heller nytt i stedet for å reparere, sier Stein Ove Nilsen.
Det er de gamle plasmaskjermene som nå blir kastet.
— Det var jo de første flatskjermene. Nå er det led-skjermene folk vil ha i stedet, sier Stein Ove Nilsen.
Dyr reparasjon
Også elektroforhandlerne merker at folk kaster mer enn før. Hos Rolf Elektro henter de gammelt utstyr når folk kjøper nytt. De tar også med seg utstyr som fortsatt fungerer.
— Kjøleskap og komfyrer varer lengst, mens vaskemaskinene blir byttet oftere ut. Også det småelektriske blir kastet, sier Svein Kristian Vikstøl, daglig leder i Rolfs Elektro i Sørlandsparken.
Han sier at folk er flinke til å be om konsultasjon fra en reparatør når det er en feil med tv-en.
— Men det koster 400 kroner for en konsultasjon, så da blir det fort et par tusen kroner å reparere. Blir det for dyrt, kjøper heller folk nytt, sier Vikstøl.
Økning
Ved miljøstasjonen på Mjåvann har Stein Ove Nilsen opplevd økning i elektroavfallet som blir kastet alle de sju årene han har jobbet der.
Oversikten fra Avfall Sør viser at det i 2004 ble det kastet 979 tonn elektroavfall ved Avfall Sørs gjenvinningsstasjoner, mens det i fjor ble kastet 1682 tonn.Noe av det som fortsatt fungerer blir satt i hallen der folk kan ta med seg ting gratis.
— Men setter vi en gammel tv her, står den her fortsatt etter tre dager. Da blir den kastet, sier Stein Ove Nilsen.
Blir gjenvunnet
Når elektroavfallet først er kastet, blir det sendt videre til et eget mottaksanlegg der avfallet blir skrudd fra hverandre og miljøfarlige deler tatt hånd om.
— Vi har en rekke aktører vi samarbeider med. Det er selskaper som har strenge regler for hvordan avfallet skal behandles, sier Lars Pedersen, kommunikasjonsansvarlig i Avfall Sør.
Selskapene som tar imot elektroavfallet tapper blant annet gass ut av kjøleskap. Også kretskort i tv-apparater er gjennom en prosess der både farlig avfall og edelt metall blir skilt ut.
Må også levere lyspærer og batteri til gjenvinning
Folk er ikke spesielt flinke til å kvitte seg med batterier og lyspærer på rett måte.
Den siste sorteringsundersøkelsen av husholdningsavfallet, viser at det er lite elektroavfall som går i restavfallet.
Unntaket er batterier og lyspærer. På landsbasis er det kun en av ti lyspærer som blir levert til gjenvinning.
— Det er nok en kombinasjon av latskap og uvitenhet som er grunnen til det, sier Lars Pedersen, kommunikasjonsansvarlig i Avfall Sør.