— Ja, det er nok et skille mellom eldre og unge venndøler her. De første sier «tou gude» mens de unge sier «to gutte», sier språkforsker Martin Skjekkeland til Fædrelandsvennen.
At de unge dropper sammenhengende vokaler er bare et eksempel på at den kjente og kjære dialekten vannes ut.
— Vi sier «ikkje», men det er flere som sier ikke. Mange sier «mi», men noen sier vi. «Ede» er det noen som sier, mens andre sier spise. Jeg har alltid sagt spise, sier 10. klassing på Skarpengland skole i Øvrebø, Fillip Eiken, til Fædrelandsvennen.
Endring
Følg Fædrelandsvennen Vennesla på Facebook!
Han får støtte av medelevene, som denne dagen har dialekt på timeplanen. Bygdene Øvrebø og Hægeland er begge i periferien til kommunesenteret, og ungdommene er enige i at «byensk» preger dem stadig mer, og at de ikke snakker så bredt som i Vennesla og på Kvarstein.
«Kjeme» og «gjenge» for kommer og går står sterkt, men norsklærer Tone Fjellestad mener hun også hører de siste variantene. Hun er klar på at dialekten har forandret seg mye de siste 30 årene.
— Jeg bruker uttrykk som «bitte syn», som betyr lite. Men det er uttrykk som dør ut, sier hun.- Det er klart jeg merker forandringen, også på meg selv, som er veldig opptatt av å holde på dialekten. Det blir mer og mer bymål blant de unge, sier hun.
De er de fem ungdommene enige i.
— Vi er mer rettet mot Homstean og Mosby, men i Vennesla sentrum snakker alle kav venndølsk, sier Fillip Eiken.
Vi ser at dialekten blir bokmålspreget lenger nord
Men de er stolte av dialekten, og Victoria Syvertsen og Emilie Larsen skulle ønske at de snakket bredere.
— Det handler mest om tonefallet, som går veldig opp og ned. Jeg skulle ønske jeg hadde mer av det, venndølsk er knallfint, sier Victoria Syvertsen.
Vil styrke dialekten
Årsmøtet i Vennesla dialekt- og mållag sendte nylig en resolusjon til Vennesla kommune. Her ber de kommunen om å styrke opplæringen i nynorsk som sidemål, og legge til rette for å ta vare på den lokale dialekten i de tre bygdene.
Blant annet ved å starte tidlig med sidemålsopplæringen, og bruke lærebøker på sidemål.
Oddvar Moen i mållaget presiserer at venneslamålet er slitesterkt og motstandsdyktig mot press fra bokmål, spesielt i og rundt Vennesla sentrum. Han er mer bekymret for bygdene rundt.
— Vi ser at dialekten blir bokmålspreget lenger nord. I Øvrebø og Hægeland hører vi endring, blant annet at signalord som «Æ» og «ikkje» blir til jeg og ikke, sier han.
Utjevning
Martin Skjekkeland, som er professor ved Institutt for nordisk og mediefag ved UiA, har tidligere sagt at landets skarpeste dialektgrense går ved Kvarsteinbrua.
Han mener at utviklingen generelt går mot bokmål dersom det er en endring i dialekten, som også byungdommen preges mer av.
— Hvis dialekten i Øvrebø og Hægeland endrer seg hos de unge, så vil det bli til at disse ungdommene nærmer seg språket til de unge i Vennesla. Ungdommen i Hægeland og Øvrebø nærmer seg lite til Kristiansand, vil jeg tro.
— Det er mer snakk om en utjevning av særtrekk i Øvrebø- og Hægelandsdialekten mot språket til de unge i Vennesla, hvor en del gamle trekk er borte. Ungdomsspråket påvirkes av massemedia og et norsk normaltalemål, men fremdeles vil mange særtrekk stå fast med grammatikk og bøyingsformer. Kristiansands-former som «åss», «dere», «ikke», «kåmmår», og så videre får ikkeinnpass i Midtre og indre Agder.
Historisk dialektskille
Det er en historisk grunn til at venndøler og kristiansandere prater så ulikt.
Martin Skjekkeland forklarer at Kristiansand og Vennesla har hatt et klart dialektskille ved kommunegrensa, mer presist mellom Saga og Haus, etter at venndølene mistet retten til å selge tømmer i Kristiansand.
Dette skjedde da borgerne fikk handelsprivilegier ved grunnleggelsen av byen i 1641.Det skapte ondt blod, og venndølene holdt sammen, og dyrket sin egen identitet og felles dialekt. Og den har de holdt på.
— Vennesla har 14.000 innbyggere, og er sosialt og økonomisk sterke nok til å bevare dialekten sin, og motstå urban kultur. Men i Øvrebø og Hægeland kan utviklingen skyldes at befolkningen er liten, og lettere påvirkelig overfor massemedia og normerende krefter i bymålet, sier han.