Alle frimenigheter nekter homofile kirkebryllup

Samtidig som Den norske kirke i mer enn 20 år — i offentlig storm og uvær - har drøftet sitt forhold til homofile og lesbiske, har andre kirkesamfunn i landet valgt å sitte ganske så stille i sine kirkeskip.

Fædrelandsvennen har vært i kontakt med ledere for tolv kirkesamfunn utenfor Den norske kirke. Konklusjonen er entydig: Ingen av dem vier likekjønnede, og dette er heller ikke en aktuell problemstilling i styrende organer i noen av de kirkesamfunn våre kilder representerer.

— Nei, vi har ikke noen pågående debatt om dette, sier Sigmund Sandåker, hovedpastor i Kristiansand Frikirke.

Frelsesarmeens nei

Kaptein og korpsleder for Kristiansand korps av Frelsesarmeen, Hilde Jorun Fjeld Ørsnes, svarer slik når vi spør om de har dette spørsmålet oppe til reell vurdering:

— Nei, men på bakgrunn av Frelsesarmeens konservative standpunkt i disse spørsmålene, har denne debatten dukket opp eksternt i media ved juletider de siste årene. Da har det også internt på nasjonalt plan vært berørt, men har aldri vært oppe til reell vurdering, sier hun.Mens pastor i Kristiansand Baptistmenighet, Kjell Holtet, svarer slik:

— Nei. Vi har i tillegg et standpunkt om at homofile og lesbiske ikke kan ha ledende stillinger i vår kirke. Heller ikke dette er oppe til vurdering.

Stemmer nok dette

Fædrelandsvennen har presentert svarene fra de tolv kirkelederne for instituttleder og førsteamanuensis ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder (UiA), Ingunn Folkestad Breistein.

— Jeg er ikke overrasket, for heller ikke ut fra det jeg vet, er det på dagsorden i kirkesamfunn utenfor Den norske kirke - i form av reelle diskusjoner - hvorvidt man skal åpne for vigsel av likekjønnede, sier Breistein.

En gang frikirke, alltid...

Ingunn Folkestad Breistein mener de ulike historiske utgangspunkt for frimenighetene og den tidligere «Statskirken», gjør at de utvikler seg forskjellig - og i ulik takt.

— Både når det gjelder prosesser og endringer i ulike etiske spørsmål skjer endringer langsommere blant de frikirkelige enn i Den norske kirke. Det skyldes antakeligvis at Den norske kirke har vært en statlig kirke - og dermed blitt tydeligere eksponert for de generelle samfunnsendringene enn frikirkene. De frikirkelige er ikke vant til samme krav til åpenhet fra presse og annen offentlighet, og i flere lavkirkelige miljøer spiller ikke åpne og offentlige organ samme rolle i endringer i slike standpunkt. Blant medlemmene er det antakeligvis ulike synspunkter, men de diskuteres antakeligvis heller i private sammenhenger enn på medlemsmøtene.

Ingen fast forbønnshandling

Etter som Den norske kirkes organer også diskuterer å utvikle en fast liturgi for forbønn for likekjønnede som først har giftet seg borgerlig, og fordi det nettopp her på Sørlandet er utviklet en anbefalt manual for de prester som allerede nå vil tilby slik forbønn, har vi også spurt de frikirkelige lederne om de har «en fast ordning eller liturgi» for dette. Men det er det ingen av dem som har.

Nær alle ledere som har uttalt seg i denne saken, har bedt om at det skal komme fram at de ikke har noe i mot homofile og lesbiske som mennesker, og ønsker dem velkommen til sine menigheter.

- Homofilisyn er uvesentlig

Menighetens homofilisyn er uvesentlig for medlemmer i frimenighetene. Forsker sier det finnes et ønske om å være «motkultur».

— Misjonskirkens syn på vigsel av homofile og lesbiske spiller ikke inn på mitt forhold til menigheten og mitt medlemskap der, sier Carina Egeland. Hun er medlem i Randesund Misjonskirke.Akkurat som resten av det frikirkelige Norge, vier ikke denne meinigheten homofile. Og heller ikke Misjonsforbundet diskuterer om de skal åpne for dette.

Belastende å stå for

Fem andre medlemmer Fædrelandsvennen har snakket med, svarer som Carina Egeland, men de vil ikke stå fram med navn. Et par sa det kunne bli for belastende på arbeidsplassen eller blant venner å bli knyttet til menighetens standpunkter. To godtok først sitatene, men trakk seg senere fra saken.

Det er hovedpastor Jarle Råmunddal som har fortalt Fædrelandsvennen at Misjonsforbundet ikke vier homofile. Vi ønsket å intervjue ham grundigere om hvordan homofilisaken omtales og behandles i menigheten, men etter dialog med leder i menighetsstyret, kom Råmunddal fram til at det ikke ville tjene menigheten å la seg intervjue i denne saken.

Menigheten vokser

Etter at Randesund Misjonskirke ble etablert for 31 år siden, har den vokst fra 50 til 350 medlemmer. I tillegg er mange i lokalmiljøet, som ikke er medlemmer, aktive i menighetens mange ulike aktiviteter. Dette er bakgrunn for at denne menigheten ble valgt som eksempel i saken. To år på rad har Fædrelandsvennen fortalt om sterkt voksende konfirmantkull, der mange rekrutteres utenfor medlemsmassen. Vi har kontaktet fire av disse konfirmantforeldrene. De forteller at da de «lot barna stå til konfirmasjon i Misjonskirken, spilte ikke menighetens behandling av homofile inn på valg av konfimasjons-menighet».

Miljø viktigere enn mening

Uten å nevne Misjonsforbundet spesielt, har Fædrelandsvennen bedt to av landets kirkeforskere kommentere de svarene vi har fått «fra medlemmer i en frimenighet»:

— Dette har ikke vi forskning på, men hvis jeg skal prøve meg på en antakelse knyttet til det vi på andre områder vet om bakgrunn for valg av kirketilhørighet, spiller det miljømessige en større rolle enn det teologiske og kirkenes syn i aktuelle etiske debatter, sier Pål Ketil Botvar, statsviter og forsker II ved Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

— Menighetens syn på vigsel av likekjønnede fører neppe til at mennesker forlater en frikirkelig menigheten, og for flertallet er det nok slik at menighetens syn gjenspeiler deres eget. Heller ikke for dem som er innom mer sporadisk, betyr det nødvendigvis noe nevneverdig, selv om jeg har møtt mennesker som tar det som en selvfølge at menighetene vier likekjønnede. Mens holdningene til likekjønnet samliv i samfunnet har endret seg raskt, har det ikke skjedd en tilsvarende endring i de fleste frimenigheter. Dette skyldes nok at det innenfor frikirkeligheten er en større skepsis til at menighetene skal gjenspeile samfunnets holdninger i etiske spørsmål. Det finnes et ønske om å være «motkultur» når det gjelder lære og etikk, sier Ingunn Folkestad Breistein, instituttleder og førsteamanuensis ved Institutt for religion, filosofi og historie ved UiA.

Ønsker å inkludere

Nesten alle som har uttalt seg i denne saken understreker at de har - og vil ha - et godt forhold til homofile og lesbiske.

— For egen del har jeg heller ikke tatt stilling til om likekjønnede bør kunne gifte seg i kirken, men det er viktig for meg at jeg og vi inkluderer alle mennesker på en god måte - uansett samlivsform - i menighetens ulike virksomheter, sier Carina Egeland, fra Randesund Misjonskirke.