— Jeg er positiv, og ser potensialet. Derfor har jeg bedt initiativtakerne jobbe videre. Men her må jo private investorer på banen, sier ordfører i Bygland, Leiv Rygg.
Denne uka møtte han initiativtaker Svein Inge Olsen. Olsen er oldebarn til han som omtales som den siste setesdalskjempa, Bjørgulv Myhola. Det var han som satte stuten i kjerra og dro lasset selv, da stuten ble trøtt.
— Jeg husker han, og historiene hans. Kjempene levde i nevekampens tid. Det kan skapes en stor attraksjon, og vi må ta vare på den unike historien, sier Olsen.
Voks, film, spel
Han ser for seg tusenvis av besøkende på Bygland tun på Presteneset. Olsen samarbeider med tidligere kultur- og næringssjef Vidar Frøysnes. De ser for seg noe mer moderne enn museum. Olsen snakker om voksfigurer av kjempene i full størrelse. Film. Kanskje et spel om kjempene, pluss aktiviteter der barn og voksne kan prøve krefter. Han vil ha en opplevelsespark.
Ordføreren sier Bygland trenger å få flere turister til å stoppe i Bygland.
— Jeg kan ikke forskuttere politiske vedtak, men hadde jeg trodd kommunestyret er negativt, hadde jeg sagt det. I stedet har jeg bedt initiativtakerne jobbe videre med planene, sier han.
Svein Inge Olsen forsøkte seg også for 15 år siden sammen med Vidar Frøysnes. Da fikk de støtte helt fra kommunaldepartementet. Både Bygland kulturstyre og formannskap var positive. Men alt ble lagt på is etter at kommunestyret i Bygland vendte tommelen ned. Flere mente kjempenes voldskultur ikke var noe å vise fram.
— Kjempene har positive og negative sider. I USA har jeg vært i småbyer som har bygget opp stor turisme rundt en kjent revolvermann. Vi snakker jo mye mindre dramatikk enn det. Forrige gang sa kjente turistfolk at det kunne bli en av Sørlandets største attraksjoner. Det mener jeg fortsatt, sier Olsen.
Kjempene ble dyrket
En av Setesdals kjente kulturpersonligheter, spelemann Gunnar Stubseid, er positiv til planene.
— Alt har positive og negative sider, men kjempene levde og setesdølene la sin elsk på dem. De ble dyrket i sin samtid, og historiene om dem dyrkes fortsatt. Så hvorfor ikke prøve å få til noe. Satses det riktig, kan dette bli bra, sier han til Fædrelandsvennen.
Foreløpig har Svein Inge Olsen og Vidar Frøysnes loddet stemning. I mai skal de møte Valle-ordføreren. Olsen mener både Setesdal regionråd og Setesdal-kommunene må samarbeide om senteret.
— Og vi må ha inn investorer. Foreløpig er vi kommet kort. Nå må vi modernisere og konkretisere de planene vi hadde og ta det derfra, sier Vidar Frøysnes.
Ordfører Leiv Rygg setter et opplevelsessenter for Setesdal-kjempene inn i en større sammenheng.
— Vi har fått reist Bygland tun på Presteneset. Brygga er pusset opp. Til sommeren kommer langt flere cruiseturister enn før med dampbåten Bjoren. Vi utreder samfunnshus. Kjempe-ideen passer med våre planer om å utvikle oss innen kultur og turisme, sier han.
Datidens popstjerner
Det var mange Setesdal-kjemper. Johannes Skard skriver mye om dette i bokverket «Gamalt or Setesdal». Det gikk gjetord om dem. De ble sett opp til av mange - og de samlet folkemasser der de kom for å løfte eller vise seg fram.
Bjørgulv Uppstad ble den mest kjente. Han var god til å danse, fager i ansiktet, og hendene hans var store som steikepanner.
Sønnen hans Knut Bjørgulvson skal ha løftet og båret steinen som står foran Bygland rådhus. Den veier 314 kilo. Han bar også en hest over Torvet i Stavanger.
Svigerfar til Bjørgulv Uppstad var eidsvollsmann Ole Karlsen Tveiten. Han gjorde kanskje ikke all verdens bidrag til selve lovarbeidet, men han muntret opp grunnlovsforsamlingen med å bære en hest over tunet foran Eidsvollsbygningen.