Oslo: Det er en av veteranene på økologisk matproduksjon i Norge, Ivar Skjulstad (57) på Hvalstad i Asker, som kommer med dette klare budskapet overfor NTB.
Hans syns derfor det er bortkastet å bruke forskningsmidler på å finne ut hvorfor norske bønder velger bort økologisk produksjon. En forskergruppe skal bruke vel en million kroner for å finne svaret.
– Bare tull. Helt bortkastet. Svaret er gitt: Både produsenter og forbrukere er langt mer interessert i økologiske produkter enn leddene imellom, sier Hvalstad-bonden, som sammen med sin kone har drevet økologisk landbruk i snart 30 år.
Betinget ros
Likevel kan han med glede konstatere at produksjonen av økologisk mat i norsk landbruk relativt sett har hatt en betydelig fremgang siste trekvart år. Hele 30 prosent, skal vi tro Asker-veteranen.
– Hvorfor denne utviklingen er noe uklart. Men jeg tror det er et utslag av en interesse som har bygd seg opp over tid, ikke det siste årets medieoppslag om fugleinfluensa og annen dyresmitte.
Han mener derfor å kunne spore en gryende interesse hos store produsenter og distributører som Tine og Gilde.
– Nå som forbruket av økologiske produkter har gått noe opp, viser de en viss interesse. Men fortsatt ikke noe gnistrende engasjement, sier øko-bonden.
Likevel finner han grunn til å gi Tine litt ros: At de konsekvent lager all kefirmelk økologisk! Riktignok er det ikke et veldig stort produkt i Norge, men likevel et radikalt grep som fortjener ros, sier han.
Imot øko-import
Hvis markedet ikke tilfredsstilles, risikerer norske produsenter av økologisk mat å stå overfor en formidabel konkurrent: Import fra lavkostland. Den norske øko-bonden legger ikke skjul på at han er sterkt imot import av økologisk mat.
– I beste fall vil det være ensbetydende med en nedgang i produksjonen i Norge, i verste fall full stopp, sier han.
Begrunnelsen er enkel: Norsk landbruk, langt mot nord og ofte små bruk, er ikke i stand til å konkurrere med «lavkostland» som Danmark, Argentina, Frankrike og Tyskland. Nå også Polen, som har langt bedre produksjonsforhold og vesentlig lavere kostnader enn jordbruket i Norge.
Men motstanden er ikke bare rent egoistisk – som personlig kristen mener han at utviklingsland bør få beholde maten sin selv, i stedet for å eksportere:
– U-land eksporterer fra storskalaproduksjon, som beslaglegger store arealer som kanskje heller burde brukes til småskalaproduksjon for å mette egen befolkning, sier veteranen fra Asker.