TRONHEIM: Han er professor i mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø, og har mange års erfaring blant annet fra et offentlig senter for sykdomskontroll i Atlanta i USA.

Dekanus og professor i samfunnsmedisin Olav Helge Førde ved Det medisinske fakultet ved Universitet i Tromsø advarer også mot å trekke bastante konklusjoner på grunnlag av de statistiske metoder som benyttes for å finne smittekilden til E.coli-bakterien.

– Det kan fort dukke opp sammenhenger som ikke er reelle, sier Olav Helge Førde til NTB.

– Fellesnevner

Allerede for halvannen uke siden advarte Olsvik i et intervju med VG mot å trekke for raske slutninger om smittekilden for bakterien som Nasjonalt folkehelseinstitutt og Mattilsynet mener å ha funnet i Gilde-produkter.

Da var sykdom på grunn av E.coli blitt oppdaget hos ni barn, og Folkehelseinstituttet mente at kjøttdeig fra Gildes anlegg på Rudshøgda i Hedmark var den sannsynlige smittekilden. Nå er antall syke steget til 14, og Folkehelseinstituttet peker på morrpølse fra Gildes datterselskap Terina Sogndal som «en sterk fellesnevner».

– Det arbeides nå videre med begge spor i etterforskningen, skriver Folkehelseinstituttet i sin statusoversikt tirsdag.

Metodeproblem

Ett problem i denne saken er at samme metode ble benyttet for å peke ut Rudshøgda som sannsynlig smittekilde, og nå morrpølsene fra Sogndal som en kanskje enda mer sannsynlig smittekilde. Metoden er intervjuer og spørreskjemaer for å kartlegge hva slags mat barna har spist før de ble syke.

– Resultater som kommer fram med denne metoden kan aldri brukes som endelig bevismateriale, sier Ørjan Olsvik. (©NTB)