LILLESAND: — Dette er et åpent informasjonsmøte om demens, men vi utfordrer spesielt politikere og omsorgsansatte til å stille opp. De demensrammede er en gruppe som ofte blir glemt i samfunnet, og hjelpetilbudet i Norge er generelt for dårlig. Situasjonen i Lillesand er verken bedre eller verre enn andre steder, men mange har problemer med å finne fram når de trenger hjelp, sier formann i Demensforeningen i Lillesand, Gunnar Øhra.I kveld arrangerer de allmøte på eldresenteret i Lillesand, og sektorsjef for helse og kultur, Geir Gabrielsen, skal orientere om hvilke tilbud som finnes fra kommunen. Søk hjelp tidlig
— Jeg opplever at vi har et ålreit hjelpeapparat, men som med de fleste oppgaver er det alltid noe man ønsker å forbedre. Det er planer om tjue nye omsorgsboliger på gamle Dovreheimen, og vi ønsker å satse sterkere på aktivisering, forteller Gabrielsen.Han mener det er viktig at pårørende til demensrammede søker hjelp på et tidlig tidspunkt.- Vi ønsker at folk skal komme før de sliter seg ut, slik at de kan få avlastning, sier Gabrielsen.Karin Stendal har opplevd flere tilfeller av demens i nær familie, og mener at det å snakke om sykdommen kan gjøre situasjonen lettere å takle.- Jeg tror det er viktig med større åpenhet om demens. Det er en sykdom som rammer stadig flere eldre, uttaler hun. Trygghet
Stendal mistet moren for ti år siden, og har nå en tante som flyttet til Sjømannshjemmet fordi det ble for vanskelig å bo alene.- Det er tre ting som gjelder for demente: trygghet, trygghet og trygghet. Tante har det fantastisk nå som hun slipper ansvaret det medbringer å bo for seg selv. Jeg føler situasjonen for demente i Lillesand kommune har endret seg radikalt de siste 12-15 årene, og det til det bedre, sier hun.Også Stendal råder folk til å ta kontakt med et hjelpeapparat så fort man mistenker at noen man står nær rammes av demens.- Jeg tror det er veldig vanskelig å ta det første skrittet, for det kan føles som om man trenger inn i privatsfæren til den som blir syk. Men det er bedre å ta en telefon for mye enn en for lite. Det er fort gjort å slite seg ut som pårørende, forteller hun. susanne.egenes@fvn.no