— Dette er et forslag som jeg har fremmet som enkeltrepresentant, uten at det er diskutert i partiet på forhånd, sier Gunnar Halvorsen til Fædrelandsvennen. Han understreker at hensikten med forslaget ikke er å bli kvitt bestemte partier eller enkeltrepresentanter, men at det er et poeng å få en nasjonalforsamling og en regjering som er styringsdyktig.- Du kan si at dette er for å hindre at Stortinget splittes opp i en mengde småpartier som egentlig ikke får utrettet noe, sier Halvorsen. Som et skrekkens eksempel viser han til Hellas på 1960-tallet der det var 64 politiske partier eller enkeltpersoner i nasjonalforsamlingen, og ingen kunne styre. Et flere tusen år gammelt demokrati gikk over styr og en militærjunta overtok.Nå er det langt igjen til greske tilstander i Norge, men Gunnar Halvorsen mener like fullt at vi ikke er tjent med å få en hel masse småpartier. I dag er Steinar Bastesen eneste solospiller i Stortinget, men Halvorsen viser til at i Vestfold diskuteres det å stille en såkalt sykehusliste, og i Møre og Romsdal er Sunnmørslista et aktuelt fenomen. Rød Valgallianse har også vært inne på Stortinget med én representant.Dersom Gunnar Halvorsens tanke hadde vært gjennomført, ville Venstres gjeninntreden i rikspolitikken vært langt vanskeligere å få til. Da Lars Sponheim i 1993 ble valgt inn som Venstres eneste representant, og dermed banet veien for partiets «come back» med en gruppe på seks i 1997, var oppslutningen om Venstre på landsplan bare 3,6 prosent. Det vil si at Sponheim ikke ville blitt valgt inn hvis Halvorsens grunnlov hadde vært gjeldende.Forslaget er naturlig nok heller ikke særlig populært hos Kystpartiets Steinar Bastesen som imidlertid ikke er overrasket over forslaget:- Det er sånn det er. Det er den vanlige teknikken med at det er makta som rår, sier Bastesen.- De store partiene hadde vel helst villet hatt makta helt alene. Men jeg tror ikke demokratiet fungerer slik. Jeg tror det er en del fornuft igjen i Stortinget, så jeg tviler på at forslaget får flertall. Jeg tror ikke Halvorsen engang har to tredeler av sitt eget parti bak seg. Dessuten må han ha tilslutning fra andre partier.Gunnar Halvorsens grunnlovsforslag ble fremmet 28. september, det vil si før forrige Storting var oppløst. Dermed er forutsetningen for at grunnlovsforslaget skal kunne behandles i neste stortingsperiode oppfylt. Halvorsens forslag vil komme til behandling på første, andre eller tredje Storting etter neste års valg.