Kommentar: Beate Nossum Det er næringslivet som skummer fløten av Høyrepolitikken i denne omgang. Folk flest merker lite eller ingenting til lettelse av verken skatter eller avgifter. I den grad vi kan snakke om budsjettvinnere i befolkningen, begrenser det seg til den marginale gruppen småbarnsfamilier med èn hjemmeværende og flere barn mellom ett og tre år. Den økte kontantstøtten kan i praksis motregnes til bortfallet av småbarnstillegget. En fiffig snarvei tilbake til kjøkkenbenken som sikkert vil glede noen, men som sikkert vil forarge flere. Ikke minst stortingsflertallet. Men situasjonen bedres også for familier der begge er i arbeid. Barnehageforliket er blant de tunge, påtvugne reformene som har begrenset regjeringens handlefrihet. Bondevik II har funnet plass til storsatsningen på rundt 1.6 mrd, men som takk for sist er barnehagesatsning kort og greit KrFs vri på Stortingsflertallets krav. Sammen med det romslige bistandsbudsjettet er dette KrFs seier og symbolsak. Bortsett fra smalhans-politikken overfor distriktene og den fortsatt trange kommuneøkonomien, har partiet grunn til å være fornøyd. Høyre har ofret sine valgløfter for stabilitet for næringslivet. Hva Venstre har fått ut av forhandlingene er ikke godt å si. Miljøbudsjettet er vingeklippet og selv om kollektivsatsningen er trappet opp, er for eksempel NSB prioritert ned. Det stramme budsjettet medfører at regjeringens mulighet til å prege 2003, er begrenset til å flytte penger innenfor samme områder:Barnehageutbyggingen kompenseres ved en fordyring av skolefritidsordningen. Opposisjonen manglet inndekning for reformen de trumfet gjennom, og regjeringen svarer med å ta fra 6-åringene for å gi til 2-åringene. For de svakest stilte vil det nye bunnfradraget spises opp av økte egenandeler.Regjeringen har satt av 335 millioner til bekjempelse av fattigdomsproblemet, men varsler samtidig dramatiske innhogg i dagpengeordningen.Foruten institusjonene kirke og kongehus, som får solide påplussninger, bærer budsjettet preg av at den Høyredominerte regjeringen har prioritert hensynet til det konkurranseutsatte næringslivet foran svulstige valgløfter som appelerte til vår private økonomi. Et klokt valg med tanke på dagens gallopperene kronekurs, høye renteutvikling, økende arbeidsledighet og finansielle usikkerhet. Det angår deg og meg, det også.