KRISTIANSAND: Aktor fortsatte sin prosedyre med å konstatere at de tiltaltes forklaringer er objektive bevis, men ofte uriktige forklaringer. — En tiltalt kjemper for å bli frifunnet gjennom bevisst uriktig forklaring. En forklaring fra en tiltalt må derfor vurderes med skepsis. Dahl sa at påtalemyndigheten mener at de tiltalte er gjerningsmennene, men det er ikke helt klart hvem som har gjort hva på åstedet. - Andersens forklaring kan påtalemyndigheten ikke motbevise og bør legges til grunn fordi det er en tilståelse. Retten bør legge til grunn forklaringen så langt den kan kontrolleres. Mitt syn er imidlertid at Jan Helge Andersen på flere punkter forklarer seg uriktig. Jeg skal også påvise at Andersen har forklart seg bevisst uriktig, at han ikke husker alt eller har husket feil.Førstestatsadvokaten gikk dermed gjennom det han betegnes som objektive bevis.- Det første objektive nøytrale bevis er hårfunnet på drapsstedet som er DNA-analysert og samsvarer med Jan Helge Andersens DNA.Rundt klokken 18 var de to tiltalte ved Svarttjønn. Senere på kvelden satt de to på trappa til Viggo Kristiansen da de to kameratene kom, etter å ha blitt oppringt og bedt om å komme. Begge to var sammen både før og etter drapene. Det ligger noen timer mellom, som er sakens kjerne. Vi vet også at jentene ble sett i live cirka klokken 18.50. De tiltalte har ikke alibi for drapstidspunktet. Vi vet at de var sammen før og etter. Tekstmeldingene til og fra Kristiansens mobiltelefon er ikke noe alibi. Handlingene på åstedet tilsier at det var to personer. Begge jentene ble voldtatt og drept. DNA-funnene viser at det er spor etter to menn. Det er et godt og tungt bevis. Hvis det legges til grunn opp mot Andersens forklaring, må vi spørre hvem den andre var? Det er på det rene at Kristiansen ikke kan utelukkes basert på DNA-funnene.Et ubestridelig faktum er at Viggo Kristiansen tidligere har begått seksuelle overgrep mot barn. Her var det snakk om voldtekt mot to mindreårige, en jente og en gutt. Det er et bevis retten kan vektlegge opp mot voldtekten og drapene i Baneheia. Førstestatsadvokat Dahl minnet også om de sakkyndiges forklaring om skadene på jentene og at det er påvist sædrester som viser at jentene ble voldtatt og drept. - Det er en del merkelige ting i saken som kan tyde på at handlingen kan være mer planlagt enn det vi har hørt i retten. Andersens merkelige oppførsel 18. mai, samme dag som Lena Sløgedal Paulsen badet i Stampa. Var han da på rekongonsering? Dernest at Andersen befant seg et annet sted enn hva han selv har sagt drapsdagen. ¿ De to var oppe på en knaus like før drapene, og så at to jenter badet. For å være mer retorisk; kan man dessuten finne et mer velegnet sted for voldtekt og drap enn åstedet i Baneheia, fremhevet Dahl.Forholdet mellom de tiltalte
Viggo Kristiansen har vært den førende. Han har vært rastløs, hyperaktiv. Andersen med sin rolige og sedate måte å opptre på, vært tilstede og sikkert hatt underholdningsverdi i det Viggo Kristiansen har funnet på. Andersen har ikke vært så interessert i å ta en konflikt med Viggo Kristiansen. Han lot Viggo kjøre det hele med sine påfunn, og vist den holdningsløshet som en av de sakkyndige har påpekt. Men Andersen har ikke alltid føyet seg. Under bevisførselen er det vist til at Andersen kunne få sin vilje. - Vi har ikke hørt om vold utført av Viggo mot Jan Helge. Aldri hørt om trusler eller knivbruk mot Jan Helge. Retten har fått et godt grunnlag for å vurdere hvordan det rent faktisk og psykologisk fungerte mellom kameratene.Medvirkning fra Andersen
Viggo Kristiansen har vært hovedmannen, og Andersen medhjelperen i saken. Medvirkning i strafferetten er når en person styrker den andre (hovedmannen) i den han gjør eller skal gjøre. Det gis et bidrag til hovedmannen. I juridisk språkbruk styrker den ene den andres forsett. En slik medvirkning og et slikt bidrag kan skje på to måter. Rent fysisk kan det skje ved at det skaffes innbruddsverktøy eller drapsvåpen, en holder mens den andre voldtar. Gjerningsmannen blir hjulpet. Det kan også medvirkes psykisk gjennom en støtte til handlingen. En kan holde vakt under et innbrudd. Man kan nikke samtykkende og la være å gripe inn. I denne saken foreligger det både fysisk og psykisk medvirkning fra Jan Helge Andersens side i forhold til drapet på den eldste jenta. Som regel er medvirkningen aktiv, men den kan også skje gjennom passivitet. Det er sjeldnere og ikke den vanlige medvirkningshandlingen. Utgangspunktet er at den som er passiv har medvirket. Passivitet kan medføre straffeansvar. Ansvar opptrer når det er en rettslig, faktisk og moralsk plikt til å gripe inn. Det er påtalemyndighetens hovedsynspunkt at når Jan Helge Andersen ble med Viggo og jentene inn i skogen og opp til åstedet, og vitende om hva som kom til å skje - nemlig voldtekt og misbruk av barn ¿ bidrar han når han vet at kattungehistorien er usann. Ved å bli med på ferden starter har han et ansvar for den farlige situasjonen jentene bringes i. Andersen får i hvert fall en plikt til å handle når det går opp for ham etter hvert at de ikke bare skal voldtas, men også drepes. Når han ikke gjør noe, og ikke protesterer eller griper inn, signaliserer Andersen at han er med og gjennom sin passivitet medvirker til de straffbare handlingene.Førstestatsadvokat Dahl fortsatte sin prosedyre med å gjennomgå en rekke rettsavgjørelser hvor medvirkningen er definert av domstolene.