Brukerne frykter derfor mange innleggelser på Eg i sommer.— Jeg er kanskje en av de få heldige, som får en fast samtaletime i uka med
en av de tre psykiatriske sykepleierne. Det er i utgangspunktet alt for lite
for min del. Så jeg føler ikke at jeg får den hjelpen jeg trenger, spesielt
ikke i ferier og helger, forteller Sølvi Lonebu, en av brukerne ved
Psykiatrisk dagsenter på Graslia.
Det mange andre enn meg som har behov for et tilbud også i helger og i
ferier, fordi det er svært ofte da en føler seg ensom og virkelig har behov
for hjelp, fortsetter Sølvi. Hun har vært innlagt på psykiatrisk avdeling
ved Vest-Agder Sentralsykehus 22 ganger siden 1992. - Hadde ikke tilbudet vært så sprengt og underbemannnet, er jeg overbevist
om at mange av brukere ville ha blitt skånt for mange innleggelser på Eg,
mener hun.
Ellen Marie Stiansen Joreid og Gudny Blindbæk, også faste brukere av
dagsenteret, nikker samtykkende til Sølvis beskrivelse av den uholdbare
situasjonen.
De tre sykepleierne ved dagsenteret gjør en fantastisk jobb, og strekker
seg så langt de kan. Men det hjelper så lite når pågangen av brukere er
større en det de klarer å ta unna. Det betyr at noen må lide, legger Ellen
Marie til. Utrygg
Fra og med denne uken er det kun mulig å ta seg en snartur innom dagsenteret
for å hente medisiner.
Jeg føler meg svært utrygg når jeg vet at jeg må gå hele sommeren uten å
kunne ha noen å prate med når det virkelig topper seg, forteller Gudny, som
har benyttet seg av tilbudet helt siden midten av 90-tallet.
Hun har fulgt den eksplosive utviklingen i antall brukere, og mener at
tilbudet nå er så sårbart at Vennesla kommune bør styrke denne tjenesten.
Det kan ramme oss hardt når en av de ansatte blir syke, sier Gudny.
For mange betyr det at de må vente uker på å få sin faste oppfølging, og
det innebærer som regel at både form og selvtillit faller mange hakk, sier
Sølvi. Tør ikke
Mørketallet på antall mennesker som bærer på en psykisk lidelse antas å være
stor - også i Vennesla.
Jeg kjenner mange som ikke tør å oppsøke hjelp, og det er i frykt for
ikke å den. Slik situasjonen er nå, kan det ta opp til flere måneder før man
får time. Det sier seg selv at når man først har tatt det store skrittet det
er å oppsøke hjelp, at et nei kan føles som et takras i hodet. Det hender
også at at folk aldri viser seg her mer etter at de er blitt avvist,
forteller Sølvi, og legger med stor medfølelse til:
Det må føles tungt og vanskelig for de ansatte å måtte avvise folk,
fordi tiden ikke strekker til.
Liten forståelse
I motsetning til en brukket arm, kan en psykisk lidelse ikke oppdages på et
røntgenbilde. Like vanskelig er det for friske mennesker å forstå hva som
foregår i hodet til et menneske med en psykisk lidelse. Derfor kan det
ifølge Ellen Marie, Gudny og Sølvi være problematisk å forholde seg til
omgivelsene.
Hverdagen er vanskelig. Tross at folks kunnskaper om psykiske lidelser
er blitt bedre, føler de fleste seg likevel utrygge når jeg forteller
hvordan jeg har det inni meg. Jeg opplever at folk trekker seg unna, noe som
er veldig sårende, fastslår Sølvi.
Samtidig har jeg forståelse for at noen skygger unna. Man kan ikke
forlange at friske mennesker skal forstå hvordan vi har det. De har tross
alt aldri har opplevd det selv, skyter Ellen Marie inn.Legene
Gudny og Sølvi opplever ikke bare manglende kunnskap om psykiske lidelser
hos mannen i gata, men til en viss grad også blant leger.
Når det blir så ille at jeg må kontakte legevakta, føler jeg av og til
at jeg ikke blir tatt alvorlig, og det er i høyeste grad en ekstra
belastning for meg, forteller Sølvi.
Jeg føler at legene ikke tar seg god nok tid. Når jeg oppsøker lege er
det jo fordi jeg trenger umiddelbar hjelp - ikke for bli sittende igjen med
en slags følelse av å være til bry, sier Gudny, og er vitterlig klar over at
arbeids- og tidspresset blant leger i Norge er meget høyt.
Ellen Marie kan gi utelukkende positive tilbakemldinger til legestanden.
Jeg har aldri opplevd noe negativt i forhold til legene jeg har vært
hos. Jeg er utelukkende blitt møtt med forståelse, skryter hun.
De er alle tre imidlertid svært enige i at de nå vil gå en tung tid i møte
når dagsenteret sommerstenges.
Selv om sommervarmen er i ferd med å bre seg, folkelivet yrer og naturen
og været viser seg fra sin beste side, regner Sølvi, Gudny og Ellen Marie
likevel med at det i løpet av sommeren vil dukke opp mange mentale skybrudd.