AUST-AGDER : — Dette er helt utrolig. Hvis fastlegen hadde gjort jobben sin, hadde min søster levd i dag, og sønnen hennes hadde hatt en mor, sier en svært opprømt søster til Fædrelandsvennen. Av hensyn til søsterens nå ni år gamle sønn vil hun være anonym.
Hun mener en skriftlig kritikk som eneste reaksjon er svært provoserende når konklusjonen til sakkyndige i en tilsynsrapport er så klar.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder slår nemlig i en fersk rapport fast at fastlegen i en kommune i Aust-Agder har brutt helsepersonell-loven ved ikke å gi faglig forsvarlig hjelp til en kvinne. Legen får skriftlig kritikk og beskjed om å forbedre seg.
Blodmangel
I flere år hadde hun blødninger, smerter og symptomer på blodmangel, men fastlegen fulgte ikke opp før det var for seint. Da hadde kvinnen blant annet fått jerntilskudd i fire år, uten at blodprosenten ble bedre. Da hun til slutt ble innlagt på Sørlandet sykehus Arendal, viste det seg å være tarmkreft, og bare 34 år gammel døde kvinnen i 2014. Hun etterlot seg en sønn som da var sju år.
Saken er klaget inn for Norsk pasientskadeerstatning, som har fått uttalelse fra to sakkyndige. Begge konkluderer med at kvinnen mest sannsynlig ville levd i dag, hvis fastlegen hadde sørget for riktige undersøkelser og behandling. De mener kvinnen burde fått undersøkelse av tarmene allerede i 2009, og at dette ville ført til oppdagelse av tarmkreften. Med mer enn 50 prosents sannsynlighet mener sakkyndige at hun ville levd til hun ble 85 år.
— Hva skal egentlig til for at en lege skal få strengere straffereaksjon enn en skriftlig advarsel? spør søsteren som uttaler seg på vegne av og i forståelse med resten av familien.
Sjelden
Fylkeslege Anne Sofie Syvertsen skriver i tilsynsrapporten at tykktarmskreft er svært sjelden blant så unge kvinner, men at jernmangel over så lang tid «skulle foranlediget langt mer intensiv oppfølging.«— Forstår du, Syvertsen, at det virker urimelig for de pårørende at legen slipper unna med skriftlig advarsel?
— Jeg skjønner godt at det er bitterhet hvis noen kunne vært reddet, jeg skjønner at det er vanskelig å komme videre. Men det er ikke Fylkesmannens oppgave å straffe, sier Syvertsen.
— Men dere kunne oversendt saken til Statens helsetilsyn som har mulighet til å inndra eller begrense autorisasjonen til legen?
— Det kunne vi. Denne saken er imidlertid sju år gammel, og vi vurderer normalt ikke administrative reaksjoner når det er gått mer enn tre år, sier Syvertsen.
Innleggelse
Fastlegen hevder at kvinnen ikke skal ha ønsket innleggelse for undersøkelse på sykehuset i 2009. Dette kan ikke søsteren forstå:
— Det ville vært helt ulikt henne å takke nei til sykehusinnleggelse, når hun hadde vært plaget i tre år med blødninger og smerter, sier søsteren. Hun og familien frykter at denne fastlegen kan komme til å behandle andre pasienter tilsvarende, og mener det burde vært strengere straffereaksjoner.
Interessant
Syvertsen mener det er et interessant spørsmål hvorvidt dagens system med rettledning og administrative reaksjoner er godt nok.
— Vi skal sørge for å rettlede helsepersonell til å gjøre en bedre jobb, og samtidig få vurdert om det er helsepersonell som ikke lenger burde få holde på, ved å begrense eller frata dem autorisasjonen, sier Syvertsen.
Autorisasjon
Samtidig peker hun på at det er sjelden helsepersonell fratas autorisasjon for uforsvarlig behandling. Det skjer oftere i saker som handler om rusmisbruk, vold eller seksuell trakassering av pasienter.
— Pasientombudene mener folk er for tilbakeholdne med å klage på fastlegene?
— Det kan godt være at folk ikke aktive nok til å klage på fastlegen, sier Syvertsen.
Fædrelandsvennen har vært i kontakt med fastlegen som ikke ønsker å kommentere saken.
Rundt 100 klager
I 2015 klaget omtrent 100 sørlendinger på fastlegen sin.— Omtrent 12 prosent av henvendelsene vi får per år gjelder fastleger, opplyser pasient- og brukerombud i Vest- og Aust-Agder, Eli Marie Gotteberg. Hun mener langt flere burde klage på fastlegen.
Om lag halvparten av klagene dreier seg om forsinkelser i behandlingen, slik som i saken med kvinnen som døde av kreft. Ofte handler sakene om dårlig kommunikasjon, hvor pasienten opplever seg ikke sett og hørt.
— Dessverre kan dette få fatale følger for pasientens sykdomsutvikling, sier Gotteberg.
Hun mener det kan få alvorlige følger for pasienten at man i møte med helsepersonell ikke får frem all relevant informasjon om sitt sykdomsbilde.Det kan føre til forsinkelser, feilbehandling eller at det ikke blir satt i verk nødvendig behandling i det hele tatt.