Første bad i eget hønsehus på Lindekleiv. Men de var slett ikke lenge på ett sted. Kvartetten skal hete Ole, Dole, Doffen og Sakkeus. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg
Jonny Solheim og Marianne Foss forsøker å få de fire små andungene til å trives i hønsehuset. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg
Dette venter på dem. Greier andungene seg, mener Marianne Foss de får et fint liv her ved bekken. Bedre liv kan de ikke få, mener Jonny Solheim. Foto: Odd-Inge Rønning Uleberg

— Jeg gremmes. Jeg så andemor og ungene komme over europaveien like ved Shell-stasjonene på Fidjane. Håndverkerbilen foran meg touchet ikke bremsen en gang. Det var så fjæra føyk. Han kjørte rett på dem, forteller Solheim.

Mens bilen foran forsvant i det fjerne, fikk Solheim stoppet. Andemor og tre små var døde.

Sammen med andre trafikanter greide Solheim å finne fire unger i gress og busker like ved. Solheim fikk et bilpledd av en medtrafikant og tok de fire med seg.

Overtar hønsehuset

— Jeg skulle til Trend Brennåsen. Der ba jeg om en kasse og en bruskork med vann. I mellomtiden hadde jeg ringt Dyreparken uten å få svar. Innehaveren på Trend sa at han hadde en ansatt i Vennesla som drev med høns, forteller Jonny Solheim.

Dermed kom Marianne Foss på Lindekleiv inn i bildet. Fredag ettermiddag jaget hun sine tre høns ut i hønsegården. De fire små andungene fikk hønsehuset for seg selv. Der, under ei varmelampe, skal de få lov å roe seg ned de neste dagene.

— Økologisk hønsefor, varme og vann. Det skal gå bra dette. Det greieste er hvis en av hønene får morsfølelse for dem, sier Marianne Foss, som synes de fire små er «skrekkelig fine».

Livlige er de i alle fall. De pep, løp og var alt annet enn rolige de første minuttene i hønsehuset.

De har fått navnene Ole, Dole Doffen og Sakkeus. Sistnevnte fordi den er litt mindre enn de andre.

Vil nok overleve

— Tiden vil vise om vi har truffet med kjønnet. Alle fire har mistet piggen på nebbet, den de bruker for å komme ut av egget. De er altså noen dager gamle. Jeg har god tro på overlevelse. De vil få god pleie på Lindekleiv, sier Jonny Solheim.

Et herlig liv venter. Marianne Foss håper å slippe de små ut om noen uker. I hagen har hun både stor plen og en liten bekk som venter på dem.

Rolf Sunde, leder i Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand, synes det er fint at Jonny Solheim tok vare på endene.

- Feigt

— Å kjøre videre etter å ha kjørt på dyr og fugler er feigt og stygt gjort. Endene ville ha sultet og blitt pint til døde hvis ingen hadde hjulpet dem, sier Sunde, som ikke ser noen problemer med å ta dem hjem.

— Ender er lette å fore opp, og det går som regel bra. De er robuste. De kan bli helt tamme, men kan også lett tilpasse seg et vilt liv igjen, sier han.

Sunde sier at folk som skader dyr eller fugler, må ta ansvar og ikke bare forlate dem.