Alf Kjetil Igland styrte lykkedebatten med stødig hånd. I panelet fra venstre Thora Sæther, Andreas Aamodt, Gudrun Kristine Svensson, Leiv Gabrielsen, Mona Krahl Johansen og Kristine Hognestad Træland. Alf Kjetil Igland styrte lykkedebatten med stødig hånd. I panelet fra venstre Thora Sæther, Andreas Aamodt, Gudrun Kristine Svensson, Leiv Gabrielsen, Mona Krahl Johansen og Kristine Hognestad Træland. Foto: Tore André Baardsen

Kritiske til overdreven lykke

Mye handlet om hvordan vi bruker sosiale medier som Facebook, da begrepet "lykketyranni" fredag ble debattert på Protestfestivalens arrangement på Håndverkeren.

Det var stinn brakke på siste dag av Protestfestivalen, da spørsmålet om vi har et lykketyranni ble stillet. Foto: Tore André Baardsen
Alf Kjetil Igland styrte lykkedebatten med stødig hånd. I panelet fra venstre Thora Sæther, Andreas Aamodt, Gudrun Kristine Svensson, Leiv Gabrielsen, Mona Krahl Johansen og Kristine Hognestad Træland. Foto: Tore André Baardsen

— En kan få problemer med eget selvbilde når en ser all lykke som blir presentert på Facebook og andre medier. Det er jo ikke gjennom sosiale medier en søker støtte når en har problemer. Det blir fort oppfattet negativt, sa Mona Krahl Johansen.

Coach Thora Sæther var helt enig at det ikke er akseptert å vise at en ikke har det så bra på Facebook. Og når 80 prosent av befolkningen er brukere av dette sosiale mediet, kan det være tungt for spesielt yngre å forholde seg til alle solskinnsfortellingene. Thora Sæther sa det kanskje ville bli enklere for noen å akseptere at de ikke har det så lett, når de ser at de ikke er alene. Hun mente det ville være bedre om vi blir flinkere til å leve opp til egne forventninger, og ikke hele tiden prøve å fremstå slik som en tror andre forventer.

Kaldt samfunn

— Vi har fått et overfladisk, mørkt og kaldt samfunn, og da snakker jeg ikke bare om på sosiale medier. I dag har mange mistet kontakten med sin menneskelige natur, og har behov for å finne seg selv. Vi kan tåle mye dersom det er noen som har tid til en, og har tid til å lytte og støtte, fremhevet Andreas Aamodt. Dersom vi har folk rundt oss som bryr seg og har tid til å høre om ens problemer, sa han.

Kristine Hognestad Træland som har gjort seg bemerket med å leve øde og primitivt i en hytte langt ute i skogen, spurte hvorfor det er så viktig for så mange å fremstå som så lykkelige gjennom sosiale medier og ellers. Hun har selv valgt å ikke være på Facebook.

— Det handler ikke om hvordan en har det, men hvordan en tar det, sa hun.

Andreas Aamodt viste til flere undersøkelser som viser at det som folk er mest redde for er å ikke være gode nok eller ikke bli likt av andre.

Psykolog Leiv Gabrielsen sa det var flott og få lov til å jakte på et godt liv, men det innebærer også tap og nederlag. En må oppleve å være trist og ulykkelig, for å vite og sette pris på lykke.

- Lov å være glad

Skribent Gudrun Kristine Svensson ble for anledningen titulert som livsnyter. Hun tok til orde for at det må være lov å vise at en er glad. Hun mente det er naturlig at mange føler de har det godt i et land som Norge.

— Det er jo noe i at det er bedre å være frisk og rik enn fattig og syk, sa hun.

Leiv Gabrielsen svarte med at mange i dag har for oppdelte liv, der det skjer for mye. Det er ifølge hans oppfatning lenge siden en oppnådde den materielle velstand som er nødvendig for å ha et godt liv. Han sa det er viktig å ta valg som er indre motivert, og illustrerte det med sitatet; «Det er bedre å være et ulykkelig menneske enn en lykkelig gris.«

Rundt 200 fylte lokalet på Håndverkeren i Kristiansand til randen.

Vis fakta ↓
Fakta