Cathrine Olsen, Anette Olsen, Morten Kristiansen, Jørgen Bjærum Mathiesen og Edvard August Moen Haaland har alle gått yrkesfag, og tar nå påbygging for å få studiekompetanse. De tilhører gruppa med ungdommer som fullfører videregående skole. Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Nær en av fem elever fullfører ikke videregående opplæring. Det viser en fersk rapport fra Vest-Agder fylkeskommune. 19 og 17 prosent av elevene som begynte på videregående opplæring i 2007 i henholdsvis Aust— og Vest-Agder, hoppet av utdanningsløpet innen 2012. Det bekymrer oppvekstdirektør i Kristiansand kommune, Arild Rekve. Han mener at tallene viser et skolesystem som er lite tilpasset dem som sliter.

— Alle har rett på 13 års utdanning, og dermed forventninger om å gå løpet ut. Men det er mange dette ikke passer for, sier Rekve.

Rapporten viser at de fleste elevene som faller av, slutter i overgangen fra andre og sisteåret på yrkesfag til de skal over i læretid eller få studiekompetanse. Og det er spesielt i studieretningene restaurant- og matfag hvor flest dropper ut. Elevene på idrettsfag og musikk, dans og drama er de som i størst grad gjennomfører skolegangen.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook!

Reduserte jobbsjanser

— Å ha et vitnemål med dårligere karakterer er langt bedre enn ikke å ha vitnemål, sier fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal.

Han mener at det nesten ikke er mulig å være ufaglært i arbeidslivet i dag.

Å ha et vitnemål med dårligere karakterer er langt bedre enn ikke å ha vitnemål.

— De som dropper ut kan gjerne få en god jobb og et lykkelig liv, men erfaringsmessig og basert på forskning ser vi at de som ikke fullfører videregående skole blir tidligere uføretrygdet og får liten valgfrihet i forhold til jobb, sier fylkesmannen.

Cathrine Olsen er elev ved Kvadraturen skolesenter. Hun er tilbake på skolebenken etter to friår og med ny motivasjon til å fullføre studiekompetansen.

— Jeg har tenkt litt på det med å fullføre eller ikke, dropper du ut ender du fort opp med et liv på Rema, sier 21-åringen.

Praktiske fag

Oppvekstdirektør Rekve tror at det å satse mer på praktiske fag og entreprenørskap kan være en mulig løsning på å redusere antallet elever som hopper av videregående opplæring.

Han får støtte fra fylkesmann Øystein Djupedal. Den tidligere kunnskapsministeren etterlyser mer fleksibilitet i den videregående skolen og trekker fram at han synes yrkesfag som eksempel, har blitt for teoretisk.

— Jeg tror det er viktig å starte med mer praksis, for så å komme inn med teori senere.

— Teori er viktig, men dersom det fører til at ungdommen faller ut, har det ingen hensikt, sier Djupedal.

På Kvadraturen skolesenter kan elever som tidligere har tatt yrkesfag, ta studiespesialiserende påbygging. Morten Kristiansen valgte å ta påbygging da han ikke fikk læreplass.

— Min mor pushet meg, sier 18-åringen, som egentlig ønsket å gå rett ut i arbeid da læreplassen uteble.

- Har slitt lenge

Ifølge Rekve har mange av de som ikke fullfører videregående, ofte slitt helt fra barneskolen.

— Forskning viser at man må begynne veldig tidlig. Det betyr et inkluderende læringsmiljø, tilpasset undervisning og god kvalitet på selve undervisning. Blant annet ser vi mer på etter- og videreutdanning av lærere.

Merete Bruskeland i oppfølgingstjenesten ved Tangen videregående skole, mener det er viktig å få fram at ungdom som dropper ut av skolen ikke nødvendigvis er late.

— Sykdom, rus og andre utenforliggende forhold gjør det vanskelig å få ungdommene til å bli på skolebenken.