Skal du oppholde deg ved sjøen i sommer er det stor sannsynlighet for at du får et smertefullt bekjentskap med brennmanetens giftige brenntråder.
Og selv om våre maneter ikke er av de aller farligste, er få arter som ødelegger mer for badegleden enn brennmaneten.
Før dinosaurene
Brennmaneten hører til i dyreriket som kalles nesledyr, en dyregruppe som levde i havene allerede før dinosaurenes tid.
Manetene har verken hjerne eller sentralnervesystem, og består av 97% vann.
Til tross for den primitive kroppsbygningen, er manetene vellykkede rovdyr som kan fange både krepsdyr og småfisk ved hjelp av et svært effektivt jaktvåpen: nesleceller .
Hver brenntråd inneholder millioner av giftceller som brennmaneten bruker for å lamme sitt byttedyr.
Det er dette som svir når vi kommer i kontakt med maneten.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Derfor brenner den
Selve neslecellen er en komplisert men elegant fysisk og biokjemisk struktur. Den er oval og har en liten avtrekkerpigg.
Manetene har verken hjerne eller sentralnervesystem, og består av 97% vann.
Veggen er armert med proteintråder for å motstå det indre trykket på utrolige ca. 150 atmosfærer. Dette er mellom 5 og 10 ganger så stort trykk som i et bildekk!
Inne i neslecellen ligger knidocysten, som består av en harpunliknende struktur, festet til et rør. Når denne knidocysten utløses ved berøring, er dette en av de raskeste bevegelsene i dyreverdenen.
Ved hjelp av spesialkamera har en beregnet at første delen av prosessen skjer i løpet av 700 nanosekund. 1 nanosekund er et milliardtedels sekund.
Akselerasjonen er mellom en og fem millioner ganger tyngdeakselerasjonen, og genererer nok kraft til å trenge gjennom hudskallet til et typisk byttedyr slik som hoppekreps, og som noen har erfart, huden vår.
Giften lammer
Når ”harpunen” har trengt inn i huden, kan resten av innholdet i neslecellen strømme inn i byttet gjennom piggen.
Røret har to funksjoner: transportere gift og bidra til å holde byttet fast. Derfor kan vi også oppleve at brenntråder kleber seg litt til huden.
Giftblandingen i neslecellene er svært kompleks, den inneholder opp til 400 forskjellige komponenter.
Giften har oftest to hovedtrekk: den lammer nerveimpulser og inneholder enzymer som bryter ned vev og bindevev.
Det kan kanskje virke selvmotsigende at vi føler slik smerte når vi brennes av nesleceller som virker lammende. Men forklaringen er at smertene først og fremst genereres av vår egen hud, som respons på fremmedstoffene som er injisert, og at området som påvirkes er større enn det som lammes.
Ikke bare brennmaneten brenner
På verdensbasis finnes det rundt 10 000 nålevende arter av nesledyr.
Giftblandingen inneholder opp til 400 forskjellige komponenter.
Felles for alle er at de har nesleseller med gift, men styrken på giftstoffene varierer fra art til art.
Hos oss er det først og fremst brennmanet ( Cyanea capillata ) og blå brennmanet ( C. lamarckii ) som har forholdsvis kraftig gift. Men de fører sjelden til alvorlige forbrenninger.
Men sterk svie og pusteproblemer kan forekomme hvis man er følsom.
Også den litt gåtefulle kronemaneten, som vanligvis lever på flere hundre menters dyp, har kraftig gift.
Glassmaneten ( Aurelia aurita ) har også gift, men den er svak. Giften kan noen ganger merkes hvis vi brenner oss på steder med svært tynn hud.
Rovdyr
Sjøanemoner er eksempel på andre nesledyr vi kan finne i norske farvann.
Deer vanlige helt oppe i tidevannssonen, og ligner vakre, fargerike blomster. Men akkurat som maneter er sjøanemoner rovdyr som lammer sine byttedyr med neslegift.
Selv om giften er svakere enn hos brennmanet, kan noen arter utløse allergisk reaksjon hos mennesker ved berøring.
Vanlige sjøanemoner er muddersjørose ogfjæresjørosen.