Røe Isaken har akkurat hatt en prat med tre lærere fra Kristiansand som holder på å ta etterutdanning, da Fædrelandsvennen forteller om store lokale forskjeller.
Mens bare fire prosent av lærerne som søkte etterutdanning i Lillesand fikk avslag, sa Vennesla nei til 53 prosent av søknadene og Mandal nei til 71 prosent av søknadene. Røe Isaken rister på hodet, før han svarer:
Ber om endring— Rett og slett for dårlig. Politikerne i disse kommunene bør virkelig tenke gjennom hva de vil med skolen. Vi stiller nå over én milliard kroner til disposisjon for etter- og videreutdanning. Hvorfor gå glipp av disse midlene som kunne kommet egen kommune til nytte? Hvorfor ikke gjøre det man kan for å utvikle kompetansen og styrke kvaliteten på egne medarbeidere?
— Jeg må minne om hva nesten alle spør om når de skal bosette seg et sted: Hvordan er skolen? Vi har til nå lagt fram flest gulrøtter, men vi har noen pisker under ordet også. For eksempel kommer krav om kompetanseheving av mattelærere, sier Røe Isaksen.
LES OGSÅ:
Mange lærere nektes å ta videreutdanning
Jeg tenker at både kunnskapspåfyll og inspirasjon er viktig for å holde oppe engasjementet som god lærer.
Han brukte mye av tiden av besøket på Havlimyra skole på Justvik til å be lærerne kaste seg ut i etter— og videreutdanning. De tre lærerne han møtte til en tettere samtale, tar alle slik utdanning. Og de skryter av det. Det gir både inspirasjon og ny kunnskap.
170 tilbud
Anne Merete Hestad Svenningsen tar side-utdannelse som skolebibliotekar, Sjur Egset tar skoleledelse, mens Else Christine Melbye Knutsentar bachelor i engelsk. Alle tre skrøt av ordningen hvor staten dekker mye av utgiftene.
— Vi har 170 ulike studietilbud. Mange tror det bare er matte og basisfag, men du kan ta alt fra kunst- og håndverk til sørsamisk. Jeg tenker at både kunnskapspåfyll og inspirasjon er viktig for å holde oppe engasjementet som god lærer, sier Røe Isaken.
Den nye regjeringen sender neste år 5000 lærere på videre— og etterutdanning, en tredobling på kort tid.- Men vi er avhengig av at lærerne søker og kommunene sier ja. Problemet i norsk skole er ikke lærerne. De er løsningen, men da må vi gi dem muligheter til å oppdatere seg, sier Røe Isaken.
Han avsluttret besøket på Havlimyra med «Torbjørns time», som er blitt et slags varemerke. Statsråden innleder noen minutter, før han ber lærere komme med alt de har på hjertet.
80 lærere og studenter fra Kristiansand deltok. Første spørsmål til statsråden gikk på om lengre lærerutdannelse og mer etterutdanning vil materialisere seg i høyere lønn. Statsråden sa at han ikke forhandler lønn, men han mener lærerne har fått et ekstra godt argument.
Blander seg ikke i struktur
Røe Isaken hadde fått med seg Fædrelandsvennens oppslag om skoleutgifter i Kristiansand. To av ti pulter står ledige i byskolene. Politikerne innrømmer at de ikke har greid å stå mot foreldrepess og snakker om feilslått politikk og skolesktruktur.
LES OGSÅ:
To av ti skolepulter står tomme
LES OGSÅ:
Innrømmer feilslått skolepolitikk
— Vi bruker mye ressurser på skole i Norge, uten at det gir seg utslag i best resultater. Jeg vil likevel ikke blande meg opp i om det skal bygges små grendeskoler eller store sentralskoiler. Lokalpolitikerne må selv ta ansvaret for å føre den politikken de mener er best, sa statsråden.
Varaordfører Jørgen Kristiansen, som mener skolepolitikken i Kristiansand har vært feilslått de siste årene, inn-annonserte statsråden på det store lærermøtet: Han konkluderte slik:
— Vi har investert to milliarder i bygg i Kristiansand-skolen siste ti år, men har ikke mer enn snitt-resultatet å vise til innholdsmessig.