Det hevder Hamres forsvarer Nils Christian Nordhus.
Da kommisjonen avslo begjæringen fra travkusken Atle Hamre om gjenopptakelse, står det ikke et eneste ord om åtte, nye beviser. Flere av dem av avgjørende viktighet, mener forsvareren.
- Vil ikke kalle det en feil
Nå går Hamre til rettssak mot kommisjonen.
— Helt ærlig: Jeg har aldri tidligere opplevd en så håpløs saksbehandling noen gang. Det er ikke til å tro. Det er under ethvert lavmål. Det er så grovt. Jeg er rystet, sier Hamres forsvarer Nils Christian Nordhus.
Sporløst vekke
Atle Hamre mener han ble utsatt for et justismord da han 4. januar 2008 ble dømt til fire års fengsel for å ha regissert bortføring og utpressing av finansmannen Trond Willy Wilhelmsen fra Kristiansand den 15. mars 2007. 23. august 2010 sendte Hamres forsvarer begjæringen til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I året som fulgte supplerte forsvareren saken med ytterligere fem brev som inneholdt åtte nye, og blant dem sentrale bevis.
— Bevisene vi presenterte for kommisjonen i den opprinnelige begjæringen er behandlet og kommentert av kommisjonen. Men de åtte sentrale bevisene som ble ettersendt, finnes det ikke spor av i kommisjonens kjennelse. Ikke et eneste ord. De er ikke en gang listet opp som dokumenter kommisjonen har vurdert. Og dette er dels helt avgjørende beviser som taler for at Atle Hamre må få gjenopptatt sin sak, sier advokat Nordhus.
Stevnes
— Hva som har skjedd i kommisjonen må gudene vite. Jeg har sendt søksmålsvarsel og bedt dem redegjøre. Kommisjonen sier de ikke
Fraværet av rettferdig saksbehandling vil ikke stå seg for noen domstol
kan svare før uke fire. Men de har nå fått frist til 23. januar. Har vi ikke fått svar innen den tid, stevner vi kommisjonen for tingretten. For Hamre har rett og slett ikke fått vurdert saken sin, sier forsvarer Nordhus.
Aktor uvitende
— Det som gjør saken enda verre, er at påtalemyndigheten heller ikke har fått disse bevisene. Så når aktor sender sitt sluttinnlegg til kommisjonen, så vet han altså ingenting om de nye bevisene, sier Hamres advokat.
Samtidig refser Nordhus kommisjonen for ikke å ha fått tilgang på aktors sluttinnlegg før etter at kommisjonen avsa sin kjennelse.
— Kommisjonen har hatt en helt lukket kommunikasjon med påtalemyndigheten, der forsvaret ikke får være til stede. Følgelig blir det heller ingen kontradiksjon i forhold til det aktor har sagt. Vilkårene for gjenåpning av Hamres sak er oppfylt. Fraværet av rettferdig saksbehandling vil ikke stå seg for noen domstol, sier Nordhus.
Fikk ikke bevis
I tillegg har advokat Nordhus bedt kommisjonen innhente forskjellige bevis han som forsvarer ikke har tilgang til.
— Kommisjonen har hentet ut bevisene. De har sett på dem og vurdert dem. Men jeg som Hamres forsvarer har ikke fått dem, jeg har ikke sett snurten av dem. Hvordan skal jeg da få vurdert bevisene? spør Nordhus.
Undersøkt
Nordhus har gått gjennom postjournalene til både påtalemyndighet og Gjenopptakelseskommisjonen for å forsikre seg om de faktisk har fått brevene med bevis som han har sendt.
Jeg er redd problemet er de menneskene som arbeider i kommisjonen.
— Sammenholdt viser journalene at kommisjonen har fått bevisene. Men de er ikke videresendt til påtalemyndigheten. Når aktor i sin sluttuttalelse for eksempel slår fast at Hamre ikke var hjemme på et avgjørende og konkret tidspunkt, så har han ikke fått se bevisene fra Teleplan som sier det stikk motsatte.
— Og jeg får altså ikke vite hva aktor har sagt før kjennelsen var falt, sier Nordhus.
Problemet
Nordhus sier saken har vært en voldsom nedtur.
— Man kan mene hva man vil om Atle Hamre, men når vi har et organ som skal sikre at mulige justismord ikke skjer; vurdere nye bevis og om de kan lede til frifinnelse, ja, så må jo kommisjonen i det minste vurdere det vi har levert inn, sier Nordhus.
Etter at kjennelsen fra kommisjonen falt før jul, har Nordhus gått gjennom forarbeidet som førte til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen.
— Jeg er redd problemet er de menneskene som arbeider i kommisjonen. For ordningen er god, den. I premissene for kommisjonen heter det at saksbehandlingen skal være særlig betryggende. Det skal være særdeles god saksbehandling. Det skal være kontradiksjon, begge parter skal være med. Det er ikke noe galt fra lovgiver. Problemet er de personene som sitter i kommisjonen. En kan ikke utelukke at feilen er i sekretariatet, det er godt mulig. Men siste ord er ikke sagt i denne saken, for dette er en katastrofe for Hamre, sier Nordhus.