KRISTIANSAND: - Hva tror du var utslagsgivende for at du vant?

— Oi, først og fremt tror jeg det var fordi jeg har vært med i oppbyggingen av hasjavvenning i Kristiansand. Det startet opp som et prosjekt i 2005, men er nå i fast regi av kommunen.

— Da har det kanskje gitt gode resultater?

— Det er snakk om et tverrfaglig samarbeid, i tillegg til samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved Sørlandet sykehus. Det har hatt god effekt, og har spredd seg til flere steder i landet.

— Hvordan "god effekt"?

— Vi jobber todelt: Forebyggende og behandling. Når det gjelder det siste, altså avvenning for cannabismisbruk, er det gjort studier et halvt til to år etter som viser at 45 prosent er cannabisfrie. Det er et godt resultat i rushjelp.

— Fortell litt om din sykepleierbakgrunn.

— Jeg har sykepleie med spesialutdannelse som helsesøster. Jeg har også tatt etterutdanning som går på behandling av cannabismisbruk ved Universitetet i Lund, Sverige. Jeg har jobbet ved sykehusene i Kristiansand og Tromsø. Siden 2001 har jeg vært helsesøster ved Kvadraturen skolesenter, og fra 2005 har jeg også jobbet i Hasjavvenning Kristiansand.

- Hvorfor valgte du dette yrket?

— Jeg var veldig ung, og det var nok litt tilfeldig. Men jeg hadde lyst til å jobbe med mennesker. Jeg synes jeg har verdens flotteste jobb; det å kunne jobbe med ungdom. Det er der jeg har lyst til å være. Det har ikke vært en dag jeg har gruet meg for å gå på jobb. Kvadraturen skolesenter og Hasjavvenning Kristiansand er flotte steder å jobbe.

— Hva gjør du når du har fri?

— Jeg er glad i blomster, jobbet både i blomsterbutikk og gartneri i ungdommen. Så jeg liker godt å stelle med grønnsaker og blomster i hagen. Og så er jeg glad i å gå på tur, fjellturer og i skogen. Så har jeg tre barn. Og siden jeg er fra Nord-Norge, har jeg jevnlige turer hjem til mamma i Bodø.

— Hvis du skulle komme med en oppfordring til slutt.

— Det høres kanskje litt platt ut, men vi må ta vare på hverandre. Vi har alle behov for å bli sett. Det kan ofte være de grunnleggende ting som er de viktigste. Små, hyggelige kommentarer, et klapp på skuldra. Det er så lite som skal til. Her kan hver og en av oss gjøre noe.