KRISTIANSAND: — Jeg frykter at barnevernet kan glippe på de alvorlige sakene, selv om de tror de ikke gjør det, sier Aud-Keila Bendiksen Kjær, som har studert henleggelser av bekymringsmeldinger i norsk barnevern.

— Hvis jeg hadde vært bekymret for vår praksis, hadde jeg gjort noe med det, sier barnevernleder Tone Kylland i Kristiansand til Fædrelandsvennen.

I 2012 mottok barnevernet i Kristiansand 816 bekymringsmeldinger.300 ble henlagt, noe som tilsvarer 37 prosent. Ifølge Riksrevisjonen var landssnittet i 2011 på 19,2 prosent.

Samtaler med foreldre

Ifølge Tone Kylland er årsaken til det store antallet henleggelser at det brukes mye ressurser på å avklare opplysningene om omsorgssvikt i hver enkelt melding.

— Det gjør at vi får en høyere henleggelsesprosent enn mange andre steder. Mellom 30 til 35 prosent av meldingene til oss er henlagt de siste årene, sier Kylland.

Loven sier at det innen ei uke skal avklares om bekymringsmeldingen skal følges opp med en undersøkelse.

Siden 2004 har barnevernet i Kristiansand i hvert tilfelle hatt samtaler både med avsenderen av meldingen og foreldrene til barnet meldingen gjelder.

- Prisgitt foreldrene

Denne praksisen reagerer UiA-forskeren på.

— Hvilken garanti har barnevernet for at man undersøker de sakene hvor der er grunn til å anta at barna trenger hjelp? Det som gjøres i Kristiansand er jo å la barna være prisgitt foreldrenes stemme. I alvorlige saker er det de samme foreldrene som barna behøver beskyttelse mot, sier Kjær.

Barnevernleder Kylland opplyser om at de alvorligste meldingene knyttet til seksuelle overgrep og vold alltid går videre til undersøkelse.— Vi gjennomgår også henlagte meldinger med jevne mellomrom, nettopp med tanke på at vi er bevisst at vi har en høy henleggelsesprosent. Hvis noe skulle tilsi en for høy terskel for undersøkelse, vil vi gjennom internkontrollen justere dette fortløpende, sier hun

Utenfor innsyn

UiA-forsker Aud-Keila Bendiksen Kjær mener videre at når skole, barnehage eller andre offentlige tjenester varsler om omsorgssvikt er terskelen i utgangspunktet høy.

— I de tilfellene er det rimelig å anta at lovens vilkår og plikt til å undersøke saken nærmere allerede er innfridd, sier Kjær.

Hun påpeker også at meldingsavklaringene havner utenfor innsynsretten. Den inntreffer først når en sak er åpnet for undersøkelse.

— Når ingen kan se barnevernet i kortene har barna mindre rettsikkerhet, sier Kjær.

Barnevernleder i Kristiansand, Tone Kylland, sier de har vurdert praksis i forhold til lovverket, og mener de er innenfor.

— Uansett om vi gjør den ene eller andre vurderingen av en melding, følger vi vilkårene i loven, sier Kylland.

Andre øyne i dag

— Hvor sikker er du på at barnevernet i Kristiansand ikke henlegger alvorlige saker i dag?

— Med den kompetansen vi har og metodikken som brukes, skal ikke alvorlige saker bli henlagt. Det er kompetente ansatte med lang erfaring og faglig tyngde som gjennomgår alle meldinger før det konkluderes.

Denne uken skrev Fædrelandsvennen om tre brødre som går til sak mot Kristiansand kommune etter at det i en femårsperiode kom 14 alvorlige bekymringsmeldinger før barna ble tatt fra mor i 1993. — De som jobbet i barnevernet på 1990-tallet vil nok se på en slik sak med helt andre øyne i dag, sier Tone Kylland.