KRISTIANSAND: Helse— og sosialdirektør Lars Dahlen vil neste uke legge fram tall for politikerne som viser en kraftig vekst innen helse- og sosialsektoren de kommende årene:

• En rapport fra Kommunenes Sentralforbund (KS), viser at Kristiansand kommunes utgifter innen helse og sosialsektoren vil øke med rundt 45 millioner neste år på grunn av det KS kaller demografikostnader. Det vil i praksis si en annen befolkningssammensetning med stadig flere eldre.

• Framover mot 2030 kan kommunen få hele 700 millioner i økte kostnader på grunn av samhandlingsreformen. I utviklingsplanen for Sørlandet sykehus fram mot 2030, er det nemlig lagt opp til at kommunene skal ta to tredjedeler av veksten innen somatikk, helse og rus.

Bruker mer

Lars Dahlen forutsetter at deler av de økte utgiftene blir dekket av staten, men forbereder likevel politikerne på tøffe prioriteringer.

— Det er dette det vil handle om i årene framover. Det dreier seg om store utfordringer, sier Dahlen.

Han mener det har vært en skjev fordeling mellom sektorene i kommunen og viser til at Kristiansand kommune bruker mindre på helse og sosial sammenlignet med andre bykommuner.

— Det er en politisk prioritering å sikre at vi ikke blir svarteper i fordelingen av ressursene, også innen kommunen, sier Dahlen.

En sammenligning mellom Kristiansand og andre storkommuner, basert på tall fra Kostra, viser at Kristiansand i 2012 brukte 1800 kroner mindre per innbygger innen helse og omsorg.

— Fra vårt ståsted utnytter vi pengene på en særdeles god måte. I fjor brukte vi omtrent 150 millioner mindre til drift sammenlignet med andre større byer, og utviklingen er at forskjellene kun blir forsterket, sier Lars Dahlen.

Flytte penger

Tallene fra helse og sosialdirektøren kommer samtidig med at rådmannen har laget en liste over utgifter som kommunen har som ikke er lovpålagte. Det er partiene KrF, Høyre, Frp og Pensjonistpartiet som har bedt om oversikten.

— Vi ønsker å se om det er mulig å flytte penger fra ikke lovpålagte oppgaver til kjerneoppgaver som eldreomsorg og skole. Og om vi kan styrke disse tjenestene uten å øke budsjettet, sier Tor Utsogn, gruppeleder i Frp og leder i helse- og sosialstyret.

Også Høyres gruppeleder Hans Otto Lund er enig i at helse- og sosial vil kreve enorme ressurser.

— Innen helse og sosial er det knalltøft. Det skyldes både om demografien og samhandlingsreformen som er underfinansiert som alt annet. Her dreier det seg om to-sifrede millionbeløp, sier Lund.

Vil vente

Hverken Høyre eller Frp vil ikke nå si noe om hvilke oppgaver de vil kutte. De vil vente til budsjettet kommer.

Ifølge rådmann Tor Sommerseth er det ikke nødvendigvis enkelt å kutte i ikke lovpålagte oppgaver.

— Vi har for eksempel eldresentre som formelt sett ikke er lovpålagt, men som likevel er særdeles viktige.

Et annet eksempel er brøytebudsjettet på 25 millioner der kommunen kan kutte brøyting i en rekke boligfelt og fortsatt holde seg innenfor loven med å sikre beredskap, hovedfartsårer og tilgang til skoler.

— Det er et godt eksempel. Hvis vi tolker loven veldig snevert, kan vi kutte. Men det vil bli ganske stusselig. Så det er hele tiden snakk om hvor man drar grensen.

Frykter fattigere by

— Jeg er spent på hvordan de vil bruke denne oversikten, men jeg antar at de vil bruke den for å finne ting de vil kutte, sier Aps gruppeleder Mette Gundersen.

Hun mener Kristiansand blir fattigere by hvis kuttene i ikke lovpålagte oppgaver blir for store.

— Mye av dette er tilskudd til næring, organisasjoner og kultur. Det er verktøy for å drive innovasjon i vid forstand.

— Høyre og Frp peker på at helse og sosial vil kreve svært mye?

— Vi vet at helse og sosial er en sektor som bare vil øke i fremtiden. Det er et kvalitetstegn på en god velferdsstat. Staten er nødt til å kompensere for veksten, og vi skal ikke være så fattige at vi må kutte i kultur for å få en god eldreomsorg.

Mette Gundersen minner også om at de borgerlige vil kutte i eiendomsskatten og dermed redusere kommunens inntekter.