Han er ikke i tvil om hvilket alternativ som peker seg ut som ny lysløype i kommunen, og det er den allerede eksisterende turløypa rundt Kvernhusvannet.

— Den ligger sentralt, den er ei rundløype med gode parkeringsmuligheter, og lengden på tre kilometer er akkurat passe lang, mener Løvland.

Speiselag

Dermed seiler det opp til debatt om hvor kommunens nye, sentrumsnære lysløype skal ligge. Kommuneadministrasjonens anbefaling er å velge strandstien fra Høllen til Åros. Et dårlig alternativ, mener Løvland. - Det er ikke ei løype, det er en veistump, fastslår han.

Den tidligere mangeårige Start-spilleren er bosatt på Langenes. For fire år siden sto han bak byggingen av Langenes stadion, sammen med blant andre Rune Bergjord og Håkon Lohne. Nå lover de å sørge for dugnadshjelp og sponsormidler for å tenne lys langs Søgnes desidert mest brukte turløype. De ser for seg et spleiselag mellom det offentlige og private, og har allerede fått positive signaler om støtte fra Søgne og Greipstad sparebank.

Skånsomt

— Det er utrolig viktig for oss å understreke at arbeidet med lyssettingen utføres på en skånsom måte, som tar vare på de naturkvalitetene som gjør løypa så spesiell. Det er ikke sånn at her skal det reises seks meter høye master og lages brede grusganger. Løypa blir liggende nøyaktig som i dag, presiserer Løvland. Han ser for seg at lyssettingen ved enkelte partier i løypa kan felles ned i bakken, for å unngå skjemmende master.- Hva med brøyting vinterstid?

— Dette er ikke ei skiløype, det har vi på Årstøl. Så her er det ikke nødvendig å legge til rette for brøytemaskin. Du brøyter jo ikke en sti om vinteren, påpeker Løvland.

De fem ulike alternativene som er sendt på høring, og som skal til politisk behandling i høst, er: Fåmyra (0,8 km), Tinntjønn/Hellersdalen/Tangvall (5 km), Tjomsevannet rundt (6,5 km), strandstien Høllen/Giskedalen/Åros (1,6 km) og altså Kvernhusløypa (3,3 km). Prosjektleder Arnfinn Håverstad i ingeniørvesenet i Søgne skriver i sin innstilling at det vil være uheldig både ut fra landskapshensyn og intensjonen med løypa, å velge den som lysløype. Turløypa slik den ligger i dag, er opparbeidet med færrest mulig inngrep i kystlandskapet.

Skeptiske

Akkurat disse kvalitetene blir trukket fram av brukerne vi treffer på langs Kvernhusvannet. Karl Steinar Kittelsaa (70), som ikke sluntrer unna joggeturen selv om sola steker på sitt sterkeste, sier at han rent umiddelbart er skeptisk til lyssetting av løypa. - Sånne kunstige inngrep med stolper er jeg redd vil ødelegge noe av det naturlige og naturskapte med løypa, sier han. Kittelsaa støttes av en annen sommerjogger; Terje Bjelland (66). - For det første må jeg si at jeg bor like i nærheten og at dette er ei veldig fin løype. Jeg ser praktiske fordeler for eldre med å få lys her, men frykter at noe av det naturlige miljøet blir borte. Det blir litt mindre villmarksfølelse, for å si det sånn, sier Bjelland.

Tore Løvland forstår skepsisen, men mener at løypas kvaliteter ikke vil bli endret nevneverdig ved at den blir lyssatt. - Den vil bare bli gjort mer tilgjengelig, ved at folk kan bruke den også på kveldstid, og det er jo bra for alle, fremholder han.

Onsdag inviterer kommunen til åpent måte om saken, hvor innbyggerne oppfordres til å komme med innspill.