KRISTIANSAND: — Vi kan ikke sette oss på siden av samfunnet og si at vi ikke vil akseptere at den læreren som gjør en ekstra innsats, skal få høyere lønn. Vi må også være åpne for at kommunen må betale mer for den kompetansen det er mangel på. Derfor er vi åpne for at realister skal stille høyere lønnskrav ved tilsetting og ikke gå inn i «normalordninger», sier Eivind Soldal, leder av Utdanningsforbundet i Vest-Agder.Dette sier han på bakgrunn av at personalrådgiver Jan Ødegaard i Kristiansand kommune har varslet at administrasjonen innen jul vil legge fram et forslag om innføring av resultatlønn, bonuslønn og markedsstyrt avlønning. Ødegaard mener at hver av de ca. 165 enhetene i kommunen skal lage sin egen lønnsstrategi, og at lønnsmidler i større grad skal fordeles til faggrupper det er behov for enn til sektorene, slik som i dag.Utdanningsforbundet mener det er positivt å gi den enkelte enhetsleder ansvar for å tilpasse lokale lønnstillegg til den enkelte skolens behov, men mener det er litt for tidlig å innføre slike lønnssystemer i skolen før det er laget objektive, etterprøvbare kriterier som kan aksepteres av arbeidstakerne.- Både enhetslederne og vi i fagforeningene er for dårlig skolert ennå, sier Soldal.Han tror økte lønnsforskjeller kan drive opp lønna til lærerne.- Grunnen til at lærerne er blitt hengende etter lønnsmessig er kravet om at alle skal løftes likt uansatt, sier Soldal.- Men bonus og resultatlønn blir det vanskeligere å innføre i skolen der vi jobber med mennesker, enn i teknisk sektor. Den store utfordringen fremover blir å utforme gode kriterier for tildeling av individuelle lønnstillegg, sier Soldal.Heller ikke det nye Fagforbundet er negativ til Ødegaards utspill.- Det er ikke så forferdelig mye nytt her. Vi har sett dette systemet komme og arbeider for å «sette urettferdigheten i system», sier hovedtillitsvalgt Merete Karlsen.- Vi har jobbet lenge for at enhetslederne skal tenke gjennom hvilke kriterier som skal ligge til grunn for at ansatte skal få høyere lønn. Problemet blir at enhetslederne ikke får virkemidler til å gi ansatte premiering gjennom lønnstillegg. De fleste enhetene har ikke nok til driftsmidler en gang, sier hun.- Men vi har ikke tradisjon for å tenke ulikhet i lønn. Derfor blir det veldig viktig å få en dialog på den enkelte arbeidsplassen om kriteriene for å få en aksept hos arbeidstakerne for lønnsulikhetene som vil oppstå. Ansattes opplevelse av rettferdig lønn er utrolig viktig for arbeidsmiljøet, sier Karlsen.Prinsippet om bonus- og resultatlønn ble innført ved forrige hovedtariffavtale i 2002, og brukes allerede i teknisk sektor, påpeker Trond Blattmann i Fagforbundet. Derfor ser heller ikke han noe særlig nytt eller provoserende i forslaget.valerie.kubens@fedrelandsvennen.no