SØGNE: — Det er mest for stilt i dag, sier «rægetraleren» på uslepen Søgne-dialekt. Klokken er 06.15 sist mandag. Vi legger ut fra Langenes i mørke, som snart blir til skumring og grålysning. Brisen er flau, bølgene maks en meter.- Det har jo hendt at jeg har fått trålen i propellen, men det har aldri vært fare for liv og helse, forteller Arnar Pettersen.Så hvorfor skulle han gi «Galant» en kald skulder? Den har aldri gjort en flue fortred, men derimot utallige tonn reker, for ikke å nevne tonn på tonn makrell. Den har gitt sin eier en god slant å leve av, betalt seg mange ganger.Det skal visst være ganske enestående at en fisker jobber på samme båt i 50 år. Arnar har forhørt seg med kolleger på sørlandskysten, han kjenner jo alle mellom Egersund og Grimstad. De bekrefter. Knalldebut på revet

Det var i november 1954 at 19-åringen sammen med broren Audun (22) trosset alles skepsis, bladde opp 109.000 kroner og hentet hjem fiskeskøyta «Galant» fra H. Gregersens båtbyggeri i Risør. 47-foteren var den største på Langenes.- De hadde aldri trodd det skulle gå, minnes Arnar.Men de to Langenes-jyplingene gjorde erfarne Søgne-fiskeres spådommer til skamme. Allerede første vinteren hentet de hjem reker for 40.000 kroner etter eventyrlige fangster på Egersund-revet.- Vi pleier å trekke i seks-åtte timer hvis det går greit. Så det er lenge til du kommer hjem til kjerringa, humrer traleren til Fædrelandsvennens reporter.Vi ligger fire-fem mil ut av Flekkerøy, armbåndsuret viser 07.47. Trålen sendes 425 favner, nær 800 meter, til bunns. En langs dags ferd venter i 1,5 knops trålefart, retning Ryvingen ved Mandal.- Det er ingen dans på roser det her, i mørke og dårlig vær. Det er mye som skal ut.Men denne dagen er himmel og hav i godlune. «Galant» tråler lave dønninger og inhalerer høstluft. Ikke et fuskeslag å høre. Hardt arbeid

I 1980 skilte Arnar og broren lag. De første årene hadde han sønnen Rune med seg, siden kjøpte poden egen båt og det ble stadige utskiftinger av mannskapet. Men sjefen ved roret var den samme.I dag er «Galant» moderne utstyrt med to sett ekkolodd, radarer, GPS'er og VHF-radioer.- Det er ikke mange som begynner å fiske i dag. Du må nesten være sønn av en fisker og oppvokst med det, så du ikke vet om noe annet. Det er et hardt liv, skal du tjene penger og leve av det. Det er natt og dag, erkjenner 69-åringen.Yrkesvalg var sjelden tema rundt bordet i Pettersen-slekta. Farfar August, fiskeren fra Helleviga, fikk syv sønner. Samtlige valgte havet som sin arbeidsplass. I dag er det åtte fiskefartøyer på Langenes, seks av dem tilhører en Pettersen.Det har vært et trygt arbeidsmiljø, i hvert fall for Arnar.- Faktisk talt kan jeg ikke huske å ha vært ute for noe alvorlig. Og aldri har jeg falt på vann. Jeg har aldri vært redd for sjøen, men jeg har respekt for sjøen, forteller han. Kløyvd av Amerikabåten

Da var det langt mer dramatisk for to av hans fettere, som rundt 1960 lå og trålte på revet i tett tåke. Ut av intet blir de pårent av Den Norske Amerikalinje. Skøyta, omtrent på størrelse med «Galant», kløyves i to.- Forlate meg merket de at de hadde kjørt på noe, det hørtes et lite dunk i skipet. Så de satte ut livbåter og fant de to i tåka, forteller rekefiskeren med iver.Akterenden gikk ned med propellen i svev, og baugparten drev i land i Danmark. Lommeboka til en av fetterne ble funnet i koia, presis der han hadde lagt den. De to lot seg ikke skremme, trygt hjemme kjøpte de likegodt hver sin nye båt.I kikkerten ser Arnar sin bror Ove på vei innover i «Karpur». Han tolker det dit hen at det er dårlig fangst i dag, og bestemmer at vi skal la trålen sope bunnen i åtte timer. Det er god tid til historier. Hatet byfolk

Farfaren, han som kjøpte Helleviga i 1917, var noe for seg selv. Han mislikte sterkt byfolk i sin alminnelighet, og mistenkte dem for å tømme laksegarnene hans. Så hyppig var det at han bygde ei vaktbu på heia for å observere.- På brygga hadde han ei tønne råtten fisk. Lukta skulle holde byfolkene unna. Vi har snakket om det mange ganger; han skulle sett åssen det er i dag, flirer Arnar.Etter August Pettersens død i 1961 kjøpte nemlig friluftsrådet hele eiendommen for 900.000 kroner. Gjett om byfolkene invaderte Helleviga.Latteren er også like om hjørnet når Arnar tenker på Bernt Johnsen, som drev fiskemottaket på Langenes. Han var blind, men drivende dyktig.- Det var mer enn en gang han spaserte utfor brygga. Han kjente som regel etter med stokken, men somme tider gikk han rett uti. Han var litt av en skøyer, men en god forretningsmann. Tynt i posen

Ved nyttår 2003 ble Langenes-mottaket nedlagt, og fangsten må heretter leveres på Flekkerøy. For de første 220 kiloene i uka er «Galant»-mannskapet garantert 50 kroner kiloen, deretter 20-30 kroner.På en vanlig dag haler de inn mellom 100 og 700 kilo.- Det er det som er spennende med fisket; du vet aldri hva du får. Det er noe med det, sier Arnar.Ryvingen fyr blunker lurt til oss. De fleste trålerne har reist vestover på sildefiske, og kanskje rekene slo følge. Når trålposen trekkes over ripa, konstaterer sjefen at bare 60-70 kilo har funnet veien inn i maskene.Neste dag går trålen til bunns igjen. Slik skal 69 år unge Arnar fortsette fire dager hver uke, natt eller dag, på revet eller ved land.- Så lenge helsa holder og jeg får noen med meg, lover Langenes-veteranen. vegard.damsgaard@fedrelandsvennen.no