Kristiansand: Nå har Solveig Espegren prøvd alt. Hengt opp lapper i gata og på nærbutikken, lagt lapper i postkasser i nabolaget, kontaktet politiet, hatt annonse i avisen, ringt dyrebeskyttelsen og dyreklinikkene og etterlyst i Reiseradioen. Men hun finner ikke katten sin.
— Jeg gir meg ikke før jeg har prøvd absolutt alt, sier Solveig.
— Hvorfor ikke?
— Fordi det er min katt. Den vet og jeg vet at den er min katt. Jeg kan ikke bare.... Jeg har holdt den i hånda siden den var en dag gammel og har et nært forhold til den.
Katten Samantha ble født i april og forsvant den 10. juli.
— Mannen min og jeg var på ferie, og ungdommene løp mye inn og ut av huset vårt den kvelden. Derfor var det lett for katten å smette ut.
Men Samantha var vant til å være ute om natten og komme hjem sammen med søsknene sine på morgenkvisten.
— Dagen etter var det bare de to andre som kom hjem, forteller Solveig.
— Det er en stor sorg at den er borte. Jeg går rundt med en klump i magen konstant. Det er jo slik det er når man savner noen, sier hun.
Samantha er sort, grå og brunspraglete og forsvant fra Lillemyrveien på Lund 10. juli. Hilde