— Å få være med på et slikt tokt er en drøm for en forsker. Vi gjorde sammen med kolleger fra til sammen 13 land mange spennende funn som i månedene framover skal analysere og forskes videre på.Det sier Tone Falkenhaug fra Lillesand, som til vanlig jobber for Havforskningsinstituttet ved forskningsstasjonen Flødevigen. Hun var med på halvdelen av det to måneder lange forskningstoktet. Om bord hadde hun oppgaven som programsekretær.Odd Aksel Bergstad fra Arendal, også han til vanlig ansatt i Flødevigen, har ledet forskningsprosjektet. I løpet av to måneder har det bredt sammensatte internasjonale forskningsteamet kartlagt fauna og økosystemet langs de enorme fjellformasjonene på Den midtatlantiske ryggen mellom Island i nord og Azorene i sør. I løpet av turen ble det samlet inn store mengder prøver. Hele 80.000 eksemplarer av fisk og blekksprut ble tatt ombord, målt, veid og tatt vevsprøver fra. På havoverflaten observerte forskerne også fugler og under vann ble det gjort 1500 hval- og delfinobservasjoner. Ved hjelp av topp moderne ekkolodd og måleutstyr studerte de også hvordan fisken og andre dyr svømte og beveget seg langt nede i dypet.På toktet ble det registrert 300 forskjellige fiskearter og 50 arter blekksprut. Det gjenstår å identifisere et ukjent antall planktonarter.- Ved hjelp av undervannskamera kunne vi utforske havbunnen på store dyp. Det var et overraskende stort mangfold av både koraller, dypvannsfisk, maneter og krepsdyr selv på store dyp, forteller Tone Falkenhaug entusiastisk. Oppdaget nye arter

Dette er noen av funnene av sjeldne og trolig nye arter som ble oppdaget under toktet. En dyphavmarult med uvanlig hodeform og et spesielt «agn» i enden på «fiskestangen» som skiller den fra andre beskrevne arter.Et uvanlig medlem av blekksprutfamilien Promachoteuthidae, som utmerker seg med lite hode og små øyne med en slag ugjennomskinnelig hornhinne.Minst én antatt ny art av dyphavsfisken Ophidoformes.På et undersjøisk fjell på 2000 meters dybde nord for Azorene kom forskerne over noe rart. På fjellveggen så de mange huler og groper etterlatt av et ukjent dyr. Fem centimeter store hull i jevne rekker så ifølge forskerne ut som om noen hadde brukt symaskin for å lage dem. Man antar at graveren er et stort krepsdyr, men mange spørsmål står ubesvarte: «Er hver linje én hule med flere åpninger? Eller er det en rekke huler med bare én åpning hver? Men i så tilfelle, hvordan kan linjene være så rette?»torbjorn.witzoe@fedrelandsvennen.no