KVINESDAL: For snart 30 år siden, da Astrid Stangenes var i 60-årene, spurte hun seg selv om hun ville klare å gå til hytta når hun passerte 70.— Nå er jeg 23 år på overtid, sier hun.Vi har gått opp den bratte bakken etter Salmeli øverst i Kvinesdal, vi har krysset elva, gått over myra, opp berget og rodd over vannet. Alt for å møte Astrid Stangenes fra Kristiansand. Hun er snart 93 år og er i full gang med sin 53. sommer på heia.- Jeg har i ganske mange år gått rundt og sagt at jeg håper å kunne gå opp hit neste år også, sier hun.Og nå sitter hun altså her igjen. I hytteveggen ved Miljuvann, som ligger fem kilometer fra bilveien, helt nord i Kvinesdal kommune. - Men jeg gav meg god tid og hadde mange pauser i år. Jeg og datteren min brukte to timer, forsikrer hun.Dessuten var det datteren som rodde, forsikrer hun. Så det er egentlig ikke så mye å skryte av, mener hun. Legesjekk

Et godt humør er tydeligvis noe av det som gjør det mulig å gå inn til hytta og springe rundt etter multer etter at du har fylt nitti.- Jeg må jo bare være glad så lenge jeg kan gå på beina mine, sier Astrid.Hun er jo tross alt ikke noen 80-åring lenger. Da nærmest klatret hun i fjellene rundt hytta. Nå har hun begynt å ta legesjekk før hun drar til fjells for å være sikker på at helsa holder. Legen skal visst ha anstrengt seg ekstra for å finne ut om det var noe galt. Etter grundige undersøkelser er konklusjonen at hun kanskje ikke må bære så veldig tung sekk. Ellers er alt greit.- Han spurte om jeg hadde røykt eller drukket, og det har jeg ikke, så da var det ingen ting å si, sier Astrid Stangenes.Hun vokste opp på Kalvøya, ytterst i Randesund, og tror kanskje det er noe av grunnen til at hun er såpass sprek. Og at hun legger i vei innover fjellet, mens folk som er 50 år yngre enn henne knapt orker tanken på ei hytte du ikke kan parkere bilen utenfor.- Jeg har vokst opp i sjøkanten, så da har jeg vel hatt den gnisten i meg. Vi begynte jo å ro da vi var små, før vi begynte på skolen, sier Astrid.Hun har for lengst merket at hun skiller seg litt ut fra andre jevnaldringer.- Når folk blir over 80 år, er det mange som bare setter seg til. De har ikke noen som drar dem opp.- Så hva er rådet til 80-åringer som vil gå på fjellet til de er over 90?- Jeg vil si at de ikke må gi opp. Det er noen som har det med å bare se på hvor vanskelig de har det. Det må man ikke gjøre. Fant drømmen

Et langt liv med fjellet begynte egentlig med at Astrids mann, Robert Stangenes, var med gjeter, lærer og predikant Jon Aurebekk opp til fjellområdene ved Miljuvann i 1943.- Min mann var jo fisker og ikke vant med å være på heia, men han ble veldig begeistra for dette området, sier Astrid, som selv var hjemmeværende med barna Tormod, Arnhild, Rannveig og Arvid.Fra 1952 begynte familien å dra til Miljudalen. Da bodde de i det som hadde vært en gammel tyskerbrakke og som lå like innenfor hytta de bygde i 1973 og som de bor i nå.- Jeg husker da jeg fikk se den gamle hytta første gangen. Det lå potetsekker på gulvet, så det var ikke noen fin stue. Men det var helt vidunderlig å være der, sier Astrid.Siden den gang har familien dradd til fjells og vært på hytta flere uker om gangen hver eneste sommer. Med ungene på slep.Mannen hennes døde i 1994, men han etterlot seg altså en hytte som blir flittig brukt av hele slekta. Nok et år

Og etter 53 år på ei enkel hytte, blir du fort dreven i fjellivet.I dagene framover skal Astrid på multeturer på heia, hun skal bake brød i den vedfyrte bakerovnen, hekle og løse kryssord. Klærne vaskes i en svær gryte nede ved vannet. Drikkevannet må du ut i båt for å hente, i en kilde som ligger litt lenger inne.- Det er så fint å være på skauen og plukke bær. Vi har hatt noen veldig fine turer inne på heia. På det meste har vi vært inne på heia i 6 - 7 timer, forteller Astrid.Hun burde kanskje ikke fortelle det til avisen, men i år er det svært mange multer på heia. Kanskje blir det opptil 10 kilo bær. Men det er bare Astrid og den nærmeste kretsen rundt henne som vet hvor de er.Nå skal Astrid være på hytta i nesten to uker. Når du først har strevd deg opp, må du ha litt igjen for det.- Det er fint å være her så lenge. Da slipper jeg å gå og tenke på at jeg skal gå ned i morgen, for det er ikke noe greit, sier den 92 år unge sprekingen.