ÅSERAL: — Du ser jeg har alt hva hjertet begjærer, sier Oddrun Bortelid og smiler varmt. Hun ønsker oss velkommen inn i lavvoen ved Kvitevannsøygarden på Bortelid, og den er innredet med gulv, møbler og vedovn. - Den ble satt opp første helgen i juni, og jeg planlegger å ha den oppe ut september, forteller Oddrun. Den fornøyde damen drar til fjells så ofte hun har anledning, og både helger og ferie tilbringes i lavvoen.- Det var nesten som om en indre veileder førte meg til dette stedet. Jeg hører til her, og kan ikke engang få sagt hvor godt jeg trives, sier Oddrun.Hun har gått i Åseralsheiene helt siden femårsalderen, og faren hennes gjette sauer i området da han var ung gutt.- Forfedrene mine har brukt området i 200 år. Det gjør nok at jeg føler en spesiell nærhet til stedet, forteller den spreke damen. Hun ligger ikke på latsiden, selv om det er sommer og ferie. Oddrun har satt opp levegger, laget grillsted og gravd bekken dypere for at regnvannet lettere skal renne videre.- Og så må dere se min store stolthet! På mandag laget jeg do! sier hun ivrig, og skynder seg bortover.- Kan det bli finere? Det er bare for å skjule rumpa for forbigående, ler Oddrun.Lavvoen er med vilje satt opp i nærheten av en turløype, slik at det av og til kommer innom noen for å si hei. - Vi tar en prat og kanskje en kopp kaffe. Det er alltid noe å snakke om når man har en felles interesse for naturen, sier Oddrun.Hun forteller om vakre turopplevelser og om morgenstunder hvor sola glitrer i tusenvis av duggperler. Stemmen er full av entusiasme, og gleden er smittende. Vi nyter stillheten som kun avbrytes av vinden som lusker i trær og busker, og av en sauebjelle i ny og ne. Likevel må vi spørre om det blir ensomt, alene oppe på fjellet. - Nei, jeg trives veldig godt for meg selv, men det er selvfølgelig koselig med det sosiale også, sier Oddrun. Hun synes det er oppbyggende både for sinn og sjel å bo i lavvoen, og håper flere kan bli inspirert til å velge en enkel ferieform.- Når en koker alt ned til det essensielle er det ikke så mye en trenger. Til og begynne med hadde jeg lite ved, og småfrøs litt. Nå som jeg har et stort lager føles det som å ha en million i banken, smiler Oddrun. SUSE OG HOI